Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Behandling av schizoaffektiv lidelse og parkinsonistiske bivirkninger



Fråga: Pasient med shizoaffektiv lidelse behandles med litium (Lithionit) og olanzapin (Zyprexa). På grunn av utvikling av nyresvikt ble døgndosen litium redusert fra 84 til 42 mg. Samtidig ble døgndosen olanzapin økt fra 20 til 22 mg. Det er sett bedring av nyrefunksjonen, men pasienten har utviklet parkinsonistiske symptomer.

Lege spør om det er noen antipsykotika/stemningsstabiliserende medikamenter som har effekt ved schizoaffektiv lidelse og som gir mindre parkinsonistiske bivirkninger. Pasienten har tidligere ikke hatt effekt av valproat (Orfiril).

Svar: Behandling av schizoaffektiv lidelse I en tidligere RELIS-utredning oppgis at de fleste medisiner som brukes i behandlingen av schizofreni og stemningsrelaterte lidelser også brukes i behandling av schizoaffektive lidelser. Det ble ikke funnet dokumentasjon for medikamenter som er spesifikt rettet mot schizoaffektive lidelser (1).

BMJ Best Practice anbefaler flere atypiske antipsykotika (andregenerasjons antipsykotika) som førstevalg ved behandling av schizoaffektiv lidelse. På grunn av bivirkningsprofilen og risiko for agranulocytose anses imidlertid klozapin som andrelinjebehandling. Klozapin bør kun benyttes ved terapisvikt av minst to av de foretrukne antipsykotika (2, vedlagt).

Antipsykotika og parkinsonistiske bivirkninger Parkinsonisme og andre motoriske bivirkninger av antipsykotika er assosiert med grad av blokkering av dopamin-reseptorer. Derfor har denne type bivirkninger sammenheng med dosering og legemiddelets affinitet for dopamin D2-reseptorer. Generelt er risiko for motoriske bivirkninger lavest for andregenerasjons antipsykotika (3).

Parkinsonisme er oppgitt som en vanlig bivirkning av olanzapin i preparatomtalen til Zyprexa (4).

Ifølge oversikt i UpToDate er det flere andre andregenerasjons antipsykotika som har større risiko for å gi ekstrapyramidale bivirkninger enn olanzapin, for eksempel risperidon og paliperidon. Kvetiapin og klozapin anses å ha minst risiko. UpToDate anbefaler reduksjon av dose som første tiltak dersom antipsykotika-indusert parkinsonisme oppstår.Hvis dette ikke er effektivt eller hensiktsmessig å gjøre, bør det vurderes å skifte til et antipsykotikum med mindre risiko for å gi ekstrapyramidale bivirkninger (5, vedlagt).

Litium og parkinsonistiske bivirkninger Ifølge preparatomtalen til Lithionit kan litium gi reversible parkinsonlignende symptomer som mindre vanlige bivirkninger. Dette er relatert til dose, lengde på behandlingen, samt samtidig nevroleptika-behandling (6).

KONKLUSJON Alle antipsykotika har potensiale for å gi parkinsonistiske bivirkninger, men andregenerasjonsmidlene kvetiapin og klozapin anses å ha minst risiko. På grunn av bivirkningsprofilen og risiko for agranulocytose, anbefales imidlertid ikke klozapin som et av førstevalgene ved schizoaffektiv lidelse.

Referenser:
  1. RELIS database 2017; spm.nr. 9157 RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  2. Schizoaffective disorder. In: BMJ Best practice. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 18. mai 2018).
  3. RELIS database 2014; spm.nr. 9502, RELIS Vest. (www.relis.no)
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Zyprexa. https://www.legemiddelsok.no/ (Sett: 15. oktober 2019).
  5. Marder S, Stroup S. Pharmacotherapy for schizophrenia: Side effect management. Version 28.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 23. juli 2018).
  6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Lithionit https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 3. juli 2018).