Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Interaksjon mellom fenylpropanolaminhydroklorid og mirabegron



Fråga: En farmasistudent spør om det er interaksjon mellom Rinexin (fenylpropanolaminhydroklorid) og Betmiga (mirabegron), og hvordan dette eventuelt kan forklares?

Svar: Rinexin (fenylpropanolaminhydroklorid) er en alfa-reseptorstimulator (1). Betmiga (mirabegron) er en beta-3-reseptorstimulator (2).

Vi får ingen treff ved søk på interaksjoner mellom fenylpropanolaminhydroklorid og mirabegron i ulike interaksjonsdatabaser (norske og internasjonale). Vi får heller ikke treff ved interaksjonssøk på mirabegron og andre adrenergika med alfastimulerende effekt, som for eksempel adrenalin, efedrin og midodrin (3-7).

Mirabegron virker avslappende på glatt muskulatur i blæren gjennom å stimulere beta-3-reseptorene i blæremuskulaturen. På denne måten bedres urinlagringsfunksjonen. Alfa-1-reseptorer uttrykkes i liten grad i blæremuskulaturen og alfa-1-reseptorene spiller en begrenset funksjonell rolle her (8). Vi finner ikke informasjon som tilsier at den alfastimulerende virkningen av fenylpropanolaminhydroklorid har noen relevant innvirkning på den muskelavslappende effekten av mirabegron i blæren.

Ifølge Norsk legemiddelhåndbok viser data at beta-3-reseptorer via stimulering av NO-produksjon kan gi vasodilatasjon (9). Fenylpropanolaminhydroklorid stimulerer alfareseptorer i karveggen og gir vasokonstriksjon (1). På bakgrunn av dette kan man si at mirabegron og fenylpropanolaminhydroklorid har motvirkende effekter når det gjelder vasodilatasjon/vasokonstriksjon. Vår vurdering er at dette imidlertid ikke forventes å gi noen relevant innvirkning på behandlingseffekten av mirabegron.

Sfinktermuskelen i urinblæren kontraherer ved stimulering av alfa-1-reseptorer her. Som nevnt stimulerer fenylpropanolaminhydroklorid alfareseptorer, og ut fra dette kan en tenke seg at fenylpropanolaminhydroklorid vil kunne gi kontraksjon av sfinktermuskelen i urinblæren og vanskeliggjøre vannlating. Urinretensjon og vannlatingsproblemer er angitt som bivirkninger i godkjent preparatomtale (SPC) til Rinexin (1).

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Rinexin. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 12. august 2016).
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Betmiga. https://www.legemiddelsok.no/ (Lest: 18. oktober 2019).
  3. Statens legemiddelverk. Interaksjonssøk. https://www.legemiddelsok.no/sider/Interaksjoner.aspx (Søk: 18. oktober 2019).
  4. Baxter K, Preston CL, editors. Stockleys Drug Interactions (online). https://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 18. oktober 2019).
  5. Micromedex® 2.0 (online). Drug Interactions. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 18. oktober 2019).
  6. Lexicomp® Drug Interactions in UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 18. oktober 2019).
  7. Clinical Pharmacology 2019 database. Drug Interaction. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Søk: 18. oktober 2019).
  8. Michel MC, Vrydag W. a1-, a2- and ß-adrenoceptors in the urinary bladder, urethra and prostate. Br J Pharmacol. 2006; 147(Suppl 2): S88-119.
  9. Norsk legemiddelhåndbok. L8.2 Adrenerge betareseptorantagonister. https://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 25. januar 2017).