Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Langvarige bivirkninger av budesonid kapsler?



Fråga: En lege spør om RELIS er kjent med at budesonid (Entocort) kapsler til bruk ved Crohns sykdom kan gi bivirkninger i form av psykisk labilitet og uttalt fatigue som varer i flere år etter seponering. Behandlingen ble brukt i standard doser i 2-3 måneder. Bivirkningene debuterte relativt akutt, men har vedvart siden seponering i 2016. Det er normale nivåer av kortisol morgen og kveld.

Svar: Oppsummering/vurdering
Vedvarende psykisk labilitet og fatigue etter kortvarig bruk av budesonid er ikke oppgitt som anerkjente bivirkninger av legemidlet. Systemiske bivirkninger som binyresuppresjon forekommer sjeldnere hos pasienter behandlet med budesonid sammenliknet med konvensjonelle glukokortikoider som prednison. Det er imidlertid tidsmessig sammenheng mellom behandlingen og debut av pasientens symptomer, vi kan derfor ikke helt utelukke en mulig sammenheng. Det er beskrevet et steroid-seponeringssyndrom hvor pasienter blant annet kan utvikle fatigue og emosjonell labilitet selv om responsen på stimulering av hypothalamus-hypofyse-binyre (HPA)-aksen er tilbake til normalt.

Bakgrunn
I preparatomtalen for Entocort er adferdsendringer som nervøsitet, insomnia, humørsvingninger og depresjon beskrevet som vanlige bivirkninger. Fatigue ikke er omtalt, men det er beskrevet at noen pasienter føler seg uvel på en uspesifikk måte ved seponering, for eksempel med smerter i muskler og ledd. Forventet varighet av disse symptomene er ikke oppgitt. En generell utilstrekkelig kortikosteroideffekt bør mistenkes dersom det i sjeldne tilfeller oppstår symptomer som tretthet, hodeverk, kvalme og oppkast. Når Entocort depotkapsler blir brukt kronisk i usedvanlige høye doser kan det oppstå systemiske kortikosteroideffekter som hyperkortisisme og binyresuppresjon (1).

Det er beskrevet at glukokortikoider generelt kan forårsake en rekke psykiatriske og kognitive symptomer som avhenger av dose og varighet av behandlingen. Hos de fleste pasienter er disse symptomene milde og reversible, men emosjonell labilitet, hypomani, mani, depresjon, psykose, delirium, forvirring eller desorientering (som er mer vanlig hos eldre pasienter), og kognitive forandringer inkludert hukommelsestap kan forekomme. I en UpToDate-artikkel om bivirkninger av systemiske glukokortikoider, er det beskrevet at med unntak av katarakt, en potensiell akselerasjon i aterosklerotisk vaskulær sykdom, og beinbivirkninger (osteoporose og osteonekrose), er all toksisitet forårsaket av glukokortikoider i det minste delvis reversible over tid etter seponering (2).

Behandling med eksogene glukokortikoider kan gi suppresjon av hypothalamus-hypofyse-binyre (HPA)-aksen. Bråseponering eller for rask nedtrapping av glukokortikoider hos slike pasienter kan gi symptomer på binyrebarksvikt. Potens, dose og varighet av behandlingen er viktige, men ufullstendige prediktorer for HPA-suppresjon. I UpToDate er det beskrevet at: «The response to administration of synthetic adrenocorticotropic hormone ACTH (cosyntropin) is the preferred method to assess adrenocortical function» (3).

Det er beskrevet et steroid-seponeringssyndrom som likner ekte binyrebarksvikt, med uspesifikke symptomer. Syndromet forekommer hos pasienter som har trappet ned og seponert glukokortikoidbehandling, og som responderer normalt på HPA-aksetesting. Pasientene kan utvikle anoreksi, kvalme, emesis, vekttap, fatigue, myalgi, artralgi, svakhet, hodepine, magesmerter, letargi, postural hypotensjon, feber, hud-deskvamasjon, takykardi, emosjonell labilitet, delirium og psykotisketilstander. Steroid-seponeringssyndromets alvorlighetsgrad avhenger av pasientens miljø, genetikk og utviklingshistorie, samt fase og grad av avhengighet. Syndromet er selvbegrensende med en median varighet på 10 måneder. Behandling bør omfatte en midlertidig økning i glukokortikoiddose etterfulgt av en gradvis, langsom nedtrapping til en vedlikeholdsdose (4).

Budesonid er et potent glukokortikoid. Systemiske bivirkninger som binyresuppresjon og nedsatt beintetthet forekommer imidlertid sjeldnere hos pasienter behandlet med budesonid sammenliknet med konvensjonelle glukokortikoider som prednison. Det er fordi budesonid først og fremst virker lokalt og har høy førstepassasjemetabolisme, noe som resulterer i begrenset systemisk biotilgjengelighet. Budesonid kan redusere HPA-aksens respons på stress, men i mindre grad enn konvensjonelle glukokortikoider (5,6).

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Entocort. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 5. mars 2019).
  2. Saag KG, Furst DE. Major side effects of systemic glucocorticoids. Version 23.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 31. juli 2019).
  3. Furst DE, Saag KG. Glucocorticoid withdrawal. Version 11.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 12. juli 2019).
  4. Nicolaides NC, Pavlaki AN et al. Glucocorticoid Therapy and Adrenal Suppression. Endotext (Internet). South Dartmouth (MA): MDText.com, Inc.; 2000-2018.
  5. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L12.9.2.1 Budesonid. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 18. september 2019).
  6. Peppercorn MA, Cheifetz AS et al. Overview of budesonide therapy for adults with inflammatory bowel disease. Version 21.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 12. februar 2019).