Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Midler mot såre slimhinner etter fødsel



Fråga: Jordmor spør hva som kan brukes mot såre vaginalslimhinner etter fødsel.

Svar: Oppsummering/vurdering
Behandlingen vil være avhengig av hva som er årsaken til at slimhinnene føles såre. Tørre vaginalslimhinner er vanlig postpartum grunnet forbigående reduksjon i østrogennivå etter barnefødsel og under amming. Sårhet kan imidlertid også forekomme ved andre tilstander, som kronisk soppinfeksjon eller bakterieinfeksjon i skjeden. Det finnes flere selvhjelpstiltak (fuktighetsmiddel og glidemiddel) og reseptbelagte medisinske behandlinger (lokalbehandling med østrogen) som kan redusere plager med tørre slimhinner. Ved uttalte eller langvarige plager, eller manglende effekt av egenbehandling bør lege kontaktes.

Bakgrunn
Det er svært vanlig at skjeden føles tørr i forbindelse med samleie i ammeperioden (1). Tørrhet i skjeden kan medføre at daglige aktiviteter blir ukomfortable og gjøre at samleie blir smertefullt. Reduserte østrogenmengder i kroppen er hovedårsaken til tørr skjede. Østrogennivået faller av mange grunner, blant annet ses forbigående reduksjon i østrogennivå etter barnefødsel og under amming. Mangelfull fuktighet i skjedeslimhinnen kan imidlertid også forekomme ved andre tilstander, som kronisk soppinfeksjon eller bakterieinfeksjon i skjeden (2). Dette krever annen behandling enn tiltakene som er foreslått nedenfor.

Smøre- og fuktiggjørende midler kan redusere plager med tørre slimhinner (2,3). Dersom den tørre skjeden gjør samleie smertefullt, kan kvinnen forsøke glidemiddel fra apotek. Glidemidlet føres inn i skjeden før samleie. Fuktighetsmiddel hjelper til å holde skjeden fuktig lengre enn hva et glidemiddel kan. En enkel dose kan redusere tørrhet i mer enn en dag (2).

Hvis disse tiltakene ikke er tilstrekkelig effektive, kan lavdose vaginal østrogen ofte lindre plagene frem til østrogennivået igjen øker (3). Slik behandling må skje i samråd med lege da reseptfri bruk kun er godkjent til behandling av underlivsplager som skyldes mangel på østrogen i og etter overgangsalderen (4). Norsk legemiddelhåndbok angir at ammende kan bruke lokalbehandling med østrogener (5). Janusinfo skriver at risikoen for barnet anses å være lav etter vaginal administrering av østriol, og at bruk er forenlig med amming (6).

Det nevnes imidlertid at systemisk østrogenbehandling som bruk av p-piller av kombinasjonstype ikke er anbefalt like etter fødsel/helt i begynnelsen av ammeperioden. En av hovedgrunnene til dette er at risikoen for venøs tromboembolisk sykdom (VTE) er økt hos alle kvinner etter fødsel, og østrogenholdige prevensjonsmidler øker risikoen ytterligere (7). Den systemiske absorpsjonen ved lavdose vaginalt administrert østrogen er imidlertid lavere enn for peroralt østrogen, og RELIS har tidligere vurdert additiv risikoøkning for VTE som liten ved lavdose vaginal østrogenbehandling hos kvinner i overgangsalderen (8).

Det har også vært stilt spørsmål ved om østrogen, spesielt i høyere doser, kan påvirke sammensetningen av morsmelk og redusere melkeproduksjonen den første tiden etter fødselen (3,7). Ved vaginal administrering, når ammingen er veletablert og mor har et godt kosthold, mener vi dette er mindre aktuelt.

Referenser:
  1. Helsedirektoratet. Sex etter fødselen. https://helsenorge.no/etter-fodsel/sex-etter-fodselen (Sist oppdatert: 30. oktober 2019).
  2. Norsk elektronisk legehåndbok. Tørrhet i skjeden. https://legehandboka.no/ (Sist oppdatert: 5. september 2018).
  3. Berens P. Overview of the postpartum period: Physiology, complications, and maternal care. Version 93.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (29. august 2019).
  4. Felleskatalogen. Ovesterin. https://www.felleskatalogen.no/medisin/ (Sist endret: 22. oktober 2019).
  5. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. G8.1 Tabell: Amming og legemidler. Østrogener. http://legemiddelhandboka.no/ (Lest: 11. november 2019).
  6. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Janusmed amning. Estriol - vaginalt. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedamning/ (Sist oppdatert: 22. august 2019).
  7. RELIS database 2016; spm.nr. 6578, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  8. RELIS database 2019; spm.nr. 11433, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)