Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Er faktor V Leiden mutasjon kontraindikasjon mot behandling med traneksamsyre?



Fråga: Lege spør om heterozygot faktor V Leiden mutasjon anses som kontraindikasjon mot bruk av traneksamsyre hos pasient uten egne tromboemboliske hendelser og heller ikke i familieanamnesen.

Svar: Konklusjon
Vi har ikke funnet spesifikk dokumentasjon om bruk av traneksamsyre til individer med faktor V Leiden mutasjon, verken for heterozygote eller homozygote. Det er usikkert om det er en reell økt risiko for tromboembolisme ved behandling med traneksamsyre. Ved familiær tromboembolisk sykdom varierer det mellom kilder om traneksamsyre er kontraindisert eller om man skal ta ekstra forhåndsregler. Om individer med heterozygot faktor V Leiden mutasjon kan behandles med traneksamsyre må besluttes ut fra en nøye nytte-/risikovurdering. Korttidsbehandling vil kunne gi mindre tromboembolisk risiko enn langtidsbehandling.

Bakgrunn
Personer som er heterozygote for faktor V Leiden har 5-10 ganger økt risiko for venetromboser sammenliknet med en normalbefolkning mot homozygote som har 50-100 ganger økt risiko sammenliknet med en normalbefolkning. Heterozygote individer har god prognose der det er lav forekomst av venøse tromber i familien (1).

I den norske preparatomtalen for Cyklokapron (traneksamsyre) er ikke faktor V Leiden mutasjon eller annen forekomst av familiær tromboembolisk sykdom oppgitt som kontraindikasjon. Kontraindikasjon gjelder aktiv tromboembolisk sykdom, som dyp venetrombose, pulmonær emboli og cerebral trombose (2). En annen kilde sier imidlertid at medfødt risiko for trombose eller tromboemboli som hyperkoagulopati er kontraindikasjon for bruk av traneksamsyre (3).

Traneksamsyre skal bare brukes når den medisinske indikasjonen er sterk og under streng medisinsk overvåkning hos personer med uttalt tromboserisiko, som ved familiær forekomst av tromboembolisk sykdom og tidligere tromboembolisk sykdom i følge den norske preparatomtalen (2).

Tromboemboliske bivirkninger ved bruk av traneksamsyre er oppgitt som sjeldne (2-4). Flere kilder oppgir at retinale venøse og arterielle okklusjoner, dyp venetrombose, pulmonal emboli, cerebral trombose og akutt renal kortikal nekrose er rapportert etter markedsføring (3,4). Disse rapportene gjelder imidlertid pasienter som samtidig brukte prevensjon av typen hormonelle kombinasjonspreparater (4). En studie fra Storbritannia viste at behandling med traneksamsyre mot menoragi var assosiert med en ikke signifikant risiko for venøs tromboembolisme (4). Det ble i samme studie også funnet at anemi assosiert med menoragi (heavy menstrual bleeding, HMB) i seg selv var assosiert med en økt tromboserisiko. Anemi ved menoragi kan alene være en protrombotisk tilstand uavhengig av samtidig legemiddelbruk (4,5).

I følge UpToDate er traneksamsyre et mulig behandlingsalternativ til kvinner med menoragi der hormonell behandling ikke kan brukes, men at bruk hos kvinner som har en økt tromboserisiko er kontroversielt og vanligvis ikke gjøres. Artikkelforfatterne argumenterer for at traneksamsyre kan brukes til kvinner som ikke kan få hormonell terapi da behandlingen er kortvarig i forbindelse med menstruasjonen og at rapporterte trombosehendelser er assosiert med langtidsbruk. Artikkelen referer også til en svensk studie der man ikke fant noen assosiasjon mellom bruk av traneksamsyre og venøs trombose (5).

En annen kilde refererer til tre andre studier der man heller ikke fant noen økt risiko for trombembolisme ved behandling med traneksamsyre. Den ene studien var en stor retrospektiv studie av kvinner som brukte traneksamsyre grunnet menoragi, og man så ingen forskjell i insidensen av trombose hos disse kvinnene sammenlignet med befolkningen ellers. Risikoen for tromboemboliske hendelser ved bruk av traneksamsyre vurderes av denne kilden å være svært lav (6).

Referenser:
  1. Norsk elektronisk legehåndbok. Aktivert protein C resistens og faktor V Leiden. https://legehandboka.no/ (Sist oppdatert: 18. april 2017).
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cyklokapron. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 7. juni 2016).
  3. Clinical Pharmacology 2019 database. Tranexamic acid. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Lest: 21. november 2019).
  4. Micromedex® 2.0 (online). Tranexamic acid (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 6. november 2019).
  5. Kaunitz AM. Management of abnormal uterine bleeding. Version 37.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 19. september 2019).
  6. Aronson JK, editor. Meylers side effects of drugs 2006; 15th ed., vol nr 6: 3477.