Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Straksreaksjoner på Redugas og Lip Service Gloss-to-Balm hos samme pasient



Fråga: Lege spør om mulig sammenheng mellom moderate straksreaksjoner på mageubehagmiddelet Redugas og leppepomaden Lip Service Gloss-to-Balm. Etter inntak av en tyggetablett Redugas fikk pasienten hoven tunge, følelse av at det svulmet i halsen og holdt på å besvime. På legevakten fikk vedkommende behandling med allergipille. Ved en senere anledning hovnet samme pasient umiddelbart opp på leppene ved bruk av Lip Service Gloss-to-Balm. Legen spør om tidligere erfaringer og om det kan sies noe om mekanismer og eventuelt skadepotensiale ved gjentatt eksponering. Hva finnes i de mistenkte midlene som en skal være oppmerksom på i hverdagslivet? Ifølge apoteket skal begge midlene inneholde simetikon/dimetikon, silikondioksid/silisiumdioksid og mynteolje (peppermynteolje).

Svar: Det er vanskelig å vite hva pasienten har reagert på, og om reaksjonene ble utløst av samme eller ulike innholdsstoff i de to produktene. Peppermynteolje kan i sjeldne tilfeller gi allergiske reaksjoner ved inntak og ulike hudreaksjoner ved topikal bruk. Den nevnte leppepomaden inneholder flere parfymestoff som kan utløse allergiske reaksjoner. En allergologisk utredning vil kunne gi nærmere avklaring av hvilke substanser pasienten reagerer på og eventuelle forhåndsregler som bør tas.

Redugas
Ifølge en apoteknettside inneholder Redugas Benegast simetikon og inulin som skal lindre oppblåsthet og gjenopprette tarmfloraen. Dette er ikke et legemiddel, men medisinsk utstyr. Tyggetablettene har mintsmak/peppermyntesmak og inneholder også silikondioksid, dekstrose, sorbitol, mikrokrystallinsk cellulose, trikalsiumfosfat, stivelse, magnesiumstearat og myntearoma (1).

Lip Service Gloss-to-Balm
Ifølge en apoteknettside inneholder leppepomaden ca. 30 forskjellige ingredienser, blant annet dimetikon, silikondioksid, peppermynteolje, benzylalkohol, coumarin, limonene og parfyme (fragrance) (2).

Simetikon og dimetikon
Simetikon og dimetikon er silikonforbindelser som brukes ved gassansamlinger i mage/tarm. Midlene virker lokalt i tarmen og absorberes ikke. De er ifølge Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell uten særlige bivirkninger (3).

Silikondioksid
Silikondioksid, også kjent som silisiumdioksid, finnes i forskjellige matvarer som grønnsaker, helkorn og sjømat (4). Silikondioksid er også mye brukt som hjelpestoff i farmasøytiske produkter og anses generelt å være ikke-toksisk og ikke-irriterende (5). Normal bruk i kosmetiske produkter regnes som trygt.

Peppermynte
Peppermynte er en vanlig smakstilsetning i mat/drikke og legemidler og brukes også som parfymestoff i såper og kosmetikk. Inntak av peppermynteolje er generelt godt tolerert. Allergiske reaksjoner, inkludert anafylaksi, har vært rapportert i sjeldne tilfeller. En 69 år gammel mann fikk IgE-mediert anafylaksi med akutt hevelse av lepper og tunge etter inntak av et peppermyntedrops. Ved bruk på huden kan peppermynteolje gi hudirritasjon, erytem og kontaktdermatitt (6).

Kosmetikk og bivirkninger
I likhet med sminke og parfyme regnes også leppepomade som kosmetikk. Relativt mange stoff som blir brukt i kosmetiske produkter kan i tilstrekkelige mengder utløse allergiske reaksjoner. Dette gjelder særlig parfyme. Vitenskapskomitéen til Europakommisjonen har pekt ut 26 parfymestoff som er spesielt tvilsomme. Eksempler er benzylalkohol, coumarin og limonene som også er oppført på innholdsdeklarasjonen til Lip Service Gloss-to-Balm. I tillegg er det oppgitt at leppepomaden inneholder parfyme (fragrance) (7).

Det er Mattilsynet/Folkehelseinstituttet som har ansvar og spesialkompetanse når det gjelder kosmetikk. I 2008 innførte de Register for bivirkninger ved bruk av kosmetiske produkter (kosmetikkbivirkningsregisteret), og de oppfordrer til at bivirkninger på slike produkter meldes. Kosmetiske produkter omfatter blant annet hudkrem, såpe, sjampo, deodorant, fuktighetskrem og tannkrem. Også tatoveringsprodukter og enkelte injeksjonsprodukter regnes i Norge som kosmetiske produkter. Bivirkningene ved bruk av kosmetiske produkter kan variere fra mild irritasjon til alvorlige symptomer. De kan oppstå etter første gangs bruk, eller etter flere års bruk av et produkt (8,9).

Informasjon om melding av bivirkninger på kosmetikk kan finnes på følgende nettsider:
https://www.fhi.no/ml/kosmetikk/slik-melder-du-inn-bivirkninger-ved/ (8)
https://www.mattilsynet.no/kosmetikk/bivirkninger_av_kosmetikk.15 (9)

Referenser:
  1. Apotek 1. Redugas Benegast. https://www.apotek1.no/ (Sett: 9. desember 2019).
  2. Vitusapotek. Patchology Lip Service Gloss-to-Balm treatment. https://www.vitusapotek.no/ (Sett: 9. desember 2019).
  3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Silikonforbindelser. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 16. august 2016).
  4. Natural Medicines. Silicon. https://naturalmedicines.therapeuticresearch.com/ (Sist endret: 27. aprill 2018).
  5. Rowe RC, Sheskey PJ et al. Handbook of Pharmaceutical Excipients. http://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 9. desember 2019).
  6. Natural Medicines. Peppermint. https://naturalmedicines.therapeuticresearch.com/ (Sist endret: 29. juli 2019).
  7. Mattilsynet. Kosmetikk og allergi. https://www.mattilsynet.no (Sist oppdatert: 14. april 2015).
  8. Mattilsynet. Bivirkninger av kosmetikk. https://www.mattilsynet.no (Sist oppdatert: 17. september 2019).
  9. Folkehelseinstituttet (FHI). Kosmetiske produkter: Meld fra om bivirkninger. https://www.fhi.no/ (Sist oppdatert: 16. september 2019).