Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Psykiske bivirkninger av antihistaminer?



Fråga: Et barn med pollenallergi startet behandling med Cetirizin, Aerius, Pulmicort, Ventoline, Zaditen øyedråper og Mometason nesespray. Etter en ukes behandling opplevde pasienten flere psykiske bivirkninger, blant annet mareritt og angst. Medikamentene ble seponert og symptomene gikk helt tilbake i løpet av noen måneder. Hvilket av medikamentene pasienten fikk kan være årsak til disse bivirkningene?

Svar: SVAR
KONKLUSJON:
Det er sannsynlig at budesonid inhalasjonssteroid (Pulmicort) kan være årsak til pasientens rapporterte bivirkninger. Generelt er psykiske bivirkninger kjent ved bruk av steroider, og barn, spesielt gutter, synes å være mer utsatt enn voksne. Depressive symptomer er sett ved bruk av mometason, mens andre psykiske bivirkninger ikke er rapportert for dette legemiddelet. Det er mindre sannsynlig at pasientens bivirkninger er forårsaket av desloratadin (Aerius), cetirizin, salbutamol (Ventoline) eller ketotifen (Zaditen).

BAKGRUNN:
Depressive symptomer er sett ved bruk av mometason, mens andre psykiske bivirkninger ikke er rapportert for dette legemiddelet. Det foreligger enkeltrapporter om psykiske symptomer etter bruk cetrizin og salbutamol, men sikker årsakssammenheng er ikke etablert for disse medikamentene. For desloratadin og ketotifen øyedråper er slike bivirkninger ikke rapportert (1).

Psykiske bivirkninger etter bruk av steroider både som inhalasjon og tabletter er kjent (2). Flere studier på legemiddelbivirkninger hos barn viser at inhalasjonssteroider er blant de legemidlene som ofte forårsaker psykiske bivirkninger (3,4,5).

I en studie fra Frankrike viste de at psykiske bivirkninger fra tid til annen forekom både hos barn og voksne ved bruk av inhalasjonssteroider. Hyppigst rapportert var agitasjon og søvnforstyrrelser, mens forvirring og psykotiske symptomer forekom betydelig sjeldnere. Studien viste også at mange av bivirkningene kom etter kort tids bruk (<7 dager) (3).

En nederlandsk studie som undersøkte bivirkningsmeldinger etter bruk av inhalasjonssteroider hos barn, fant at psykiske bivirkninger var hyppigst rapportert (4).

En svensk studie fant at inhalasjonssteroider var mistenkt årsak i over 5 % av alle tilfellene av psykiske bivirkninger etter legemiddelbruk hos barn (5).

Studiene viser at risikoen for psykiske bivirkninger øker med økende doser. Gutter synes mer utsatt enn jenter, og førskolebarn ble oftere rammet enn eldre barn. Budesonid er spesifikt nevnt som mistenkt preparat i èn av studiene (4).

Ved fremtidige behandlingsvalg for denne pasienten bør en tilstrebe å unngå inhalasjonssteroider så langt det lar seg gjøre. Barn synes å være mer utsatt for slike bivirkninger enn voksne. Ved sterk indikasjon kan det gjøres behandlingsforsøk igjen om noen år.





Referenser:
  1. Clinical Pharmacology 2019 database. cetirizin, desloratadin, budesonide, salbutamol, mometasone. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (søk: 9. januar 2020).
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) budesonid, mometason. https://www.legemiddelsok.no/ (søk: 9. januar 2020).
  3. Tavassoli N., Montastruc-Fournier J. Psychiatric adverse drug reactions to glucocorticoids in children and adolescents: a much higher risk with elevated doses (Letter to the editors) Br J Clin Pharmacol. 2008; 66(4): 566–567.
  4. de Vries TW, de Langen-Wouterse JJ, et. al. Reported adverse drug reactions during the use of inhaled steroids in children with asthma in the Netherlands. Eur J Clin Pharmacol. 2006;62(5):343-6.
  5. Bygdell M, Brunlöf G, et. al. Psychiatric adverse drug reactions reported during a 10-year period in the Swedish pediatric population. Pharmacoepidemiol Drug Saf. 2012; 21(1):79-86