Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Beroligende premedikasjon til ammende kvinne



Fråga: En kvinne som ammer et prematurt barn skal få utført et dagkirurgisk inngrep. Barnet ble født i uke 29 og er to uker gammelt korrigert. Kvinnen engster seg for inngrepet og har ved tilsvarende inngrep tidligere hatt god effekt av premedikasjon med Vival (diazepam) 10 mg. Lege vurderer diazepam som lite egnet i dette tilfellet og lurer på om det finnes bedre alternativer. Inngrepet skal utføres med lokalanestesi.

Svar: Vurdering
Bruk av enkeltdoser av benzodiazepiner hos mor anses generelt å være forbundet med liten risiko for barnet ved amming. Ved vedvarende bruk av benzodiazepiner er man redd for akkumulering av legemiddelet hos barnet grunnet lang halveringstid for flere av legemidlene og langsom eliminasjon av legemidlene hos barnet. Siden det her er snakk om inntak av en enkelt dose er akkumulering av legemiddel ikke et problem.

I dette tilfellet vurderes oksazepam eller lorazepam som egnede alternativer. Midazolam kan eventuelt også vurderes, men vil kanskje ikke ha tilstrekkelig effekt sammenlignet med de andre. Et effektivt alternativ bør velges.

Uansett hvilket benzodiazepin som velges bør barnet observeres for eventuelle bivirkninger.

Barnet det gjelder er prematurt, født i uke 29, nå to uker gammelt korrigert. Vi kjenner ikke til barnets helsetilstand for øvrig. Etter inntak av legemiddel hos mor er risikoen for bivirkninger hos barnet som ammes størst hos premature og barn under 2-3 måneders alder (1). Nyfødte og premature barn metaboliserer og skiller ut legemidler langsommere fordi lever- og nyrefunksjonen ikke er ferdig utviklet. Premature og alvorlig syke barn kan også være mer sensitive for legemiddeleffekter sammenlignet med friske fullbårne barn (1). Barnet i dette tilfellet er derfor spesielt utsatt for påvirkning av legemidler via morsmelk.


Diazepam
Diazepam og den aktive metabolitten N-desmetyldiazepam har svært lang halveringstid. Hos voksne er halveringstiden 20-50 timer (2). Diazepam går i moderat grad over i morsmelk (3). Det finnes ikke holdepunkter for å tro at enkeltdoser av diazepam kan gi ugunstige effekter hos barnet, men ved bruk over flere dager er påvirkning på diebarn beskrevet (4). Som regel anbefales et annet benzodiazepin med kortere halveringstid og mindre overgang til morsmelk til mor når barnet som ammes er nyfødt, eller som i dette tilfellet prematurt. Oppslagsverket LactMed oppgir imidlertid at diazepam kan brukes til sedasjon før et inngrep, også i tilfeller der mor ammer et prematurt barn. Mor bør da vente med å amme 6-8 timer etter inntak av diazepam (5).

Oksazepam
Halveringstiden til oksazepam er 5-15 timer og legemidlet har minimal overgang til morsmelk (6,7). Oksazepam har heller ingen aktive metabolitter. Det er ikke forventet at oksazepam skal medføre bivirkninger hos morsmelkernærte barn ved enkeltdoser hos mor (8). På grunnlag av dette trekkes ofte oksazepam frem som et foretrukket alternativ blant benzodiazepinene til kvinner som ammer. Det er ikke nødvendig med opphold i ammingen etter en enkeltdose oksazepam.

Midazolam
Midazolam er også et alternativ, med rask virkning, svært kort halveringstid (1,5-2,5 timer) og minimal overgang i morsmelk (9). En norsk artikkel om anestesimidler og amming oppgir at tilgjengelig data tyder på at det vil være trygt å amme så snart det er praktisk gjennomførbart etter bruk av midazolam i forbindelse med anestesi (4).

Lorazepam
Lorazepam gjenfinnes i liten grad i morsmelk, og til nå er det ikke rapportert om bivirkninger hos spedbarn når mor har brukt lorazepam (10). Legemidlet har kort halveringstid (ca 12 timer hos voksne) og ingen aktiv metabolitt (tilsvarende som for oksazepam) (11). Vi vil derfor vurdere lorazepam som et av de foretrukne alternativene blant benzodiazepinene til ammende kvinner. Det er ikke nødvendig med opphold i ammingen etter en enkeltdose lorazepam.

Referenser:
  1. Nordeng H et al. Legemiddelbruk og amming. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 1089-93
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Vival. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 7. september 2018).
  3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Diazepam. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist endret: 5. september 2017).
  4. Khiabani HZ, Spigset O. Anestesiprosedyrer og amming. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 704-5
  5. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Diazepam. http://toxnet.nlm.nih.gov/lactmed. (Sist oppdatert: 31. oktober 2018).
  6. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oksazepam. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist endret: 22. mars 2017).
  7. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Sobril. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 29. august 2017).
  8. Hale TW, Rowe HE, editors. Medications and mothers milk: A manual of lactational pharmacology 2019; 18th ed.: 577.
  9. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Midazolam. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist endret: 18. juni 2019).
  10. RELIS database 2019; spm.nr. 11284, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  11. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Lorazepam. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 22. desember 2015).