Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Olanzapin mot aripiprazolutløst akatisi



Fråga: En lege spør om RELIS kan finne litteratur på at en liten dose olanzapin kan brukes som symptomatisk behandling ved aripiprazolutløst akatisi. Det dreier seg om en pasient som har utviklet akatisi og etter hvert tremor i underekstremiteter på standard dose Abilify (aripiprazol). Tidligere forsøkt dosereduksjon av aripiprazol gav redusert behandlingseffekt, mens opprinnelig dose er effektiv og har få andre bivirkninger. Å skifte medikament er derfor lite ønskelig.

Svar: Oppsummering Ved søk innenfor tidsrammen finner vi ikke olanzapin nevnt som symptomatisk behandling mot antipsykotikauløst akatisi. Dette utelukker allikevel ikke at dette er et behandlingsalternativ som brukes i klinikken. Vi finner forslag til annen symptomatisk behandling mot akatisi hvis de foretrukne alternativene som dosereduksjon eller skifte av antipsykotisk medikament ikke er egnet ut fra en klinisk vurdering.

Bakgrunn
Akatisi er en type ekstrapyramidal bivirkning. Tendensen til å gi ekstrapyramidale bivirkninger varierer sterkt mellom de ulike antipsykotiske medikamentene og er først og fremst avhengig av hvor sterk blokkerende virkning medikamentet har på D2-reseptorer i striatum (1c).

Aripiprazol er et unntak fra de fleste andre virkestoffene i medikamentgruppen antipsykotika, ved at den er en partiell D2-reseptoragonist. De fleste andre antipsykotika er dopaminreseptorantagonister (1a). De antipsykotika som hyppigst gir ekstrapyramidale bivirkninger virker å ha en sterk virkning på dopaminreseptorer i det nigrostriatale system (1b).

Elektrofysiologiske studier viste at olanzapin selektivt reduserte aktiviteten i de mesolimbiske dopaminerge nevronene, mens effekten på de striatale banene som er involvert i motoriske funksjoner var liten (2). Dette skulle tilsi at olanzapin i mindre grad enn andre antipsykotika gir ekstrapyramidale bivirkninger, deriblant akatisi. Vi har spesifikt sett på om bruk av olanzapin som tilleggsbehandling mot akatisi er nevnt i litteratur:

Stahl angir at ved akatisi som bivirkning er det mulig at antikolinergika eller en lav dose benzodiazepin eller betablokker kan redusere akatisien (3). Olanzapin er ikke nevnt.

I en artikkel i UpToDate om medikamentell behandling av schizofreni angir forfatterne at dosereduksjon er førstevalg (4). Dette er forsøkt i spørsmålsstillers tilfelle, med forverring av grunnsykdommen som resultat. Forfatterne foreslår deretter at behandlere vurderer å bytte til et antipsykotisk medikament med lavere tendens til å gi ekstrapyramidale bivirkninger. Hvis ikke dette heller er mulig, skisserer de tre medikamentelle behandlinger mot akatisi, i foretrukket rekkefølge: Betablokkere (for eksempel propranolol), benztropin (benzatropin) og benzodiazepiner, og gjennomgår studiegrunnlaget for dette. Vi anbefaler at spørsmålsstiller leser det som skrives om studiegrunnlaget i sin helhet, lenke til artikkel oversendes. Mianserin er også nevnt som et behandlingsalternativ. Vi finner derimot ikke at olanzapin er omtalt som behandlingsalternativ i denne artikkelen.

Tiltakene som dosereduksjon, skifte av antipsykotikum eller symptomatisk tilleggsbehandling (i prioritert rekkefølge) gjenfinner vi også i en eldre utgave av en norsk lærebok om psykofarmaka (1d). Forslagene til symptomatisk behandling her er propranolol, eventuelt benzodiazepiner (som oppgis å ha varierende effekt), eller mianserin.

I en annen artikkel i UpToDate om andregenerasjons antipsykotika angir forfatterne at kvetiapin og klozapin er blant de foretrukne antipsykotika for pasienter som har høy risiko for ekstrapyramidale bivirkninger (5). I tillegg oppgis andre virkestoffer som vi ikke kan se at er registrerte legemidler i Norge. Vi finner ikke olanzapin omtalt som tilleggsbehandling ved annen antipsykotisk behandling.

BMJ Best Practice nevner ikke olanzapin som symptomatisk behandling ved akatisi som bivirkning av behandling ved schizofreni, men trekker fram at lorazepam eller propranolol er brukte alternativer. Imidlertid oppfatter forfatterne at evidensgrunnlaget for dette er svakt, og nevner til slutt at i noen situasjoner er det indikasjon for en dosereduksjon (6).

Referenser:
  1. Odd Lingjærde. Psykofarmaka. Medikamentell behandling av psykiske lidelser. 5. utgave 2006. c) 112. a) 86. b) 89. d) 114.
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Zyprexa. https://www.legemiddelsok.no/ (Lest: 12. februar 2020).
  3. Stahl's essential psychohparmacology. Prescriber's guide. Sixth ed. 2017. 55.
  4. Marder S, Stroup TS. Pharmacotherapy for schizophrenia: Side effect management. Version 30.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 16. oktober 2019).
  5. Jibson MD. Second-generation antipsychotic medications: Pharmacology, administration, and side effects. Version 34.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 21. januar 2020).
  6. Schizophrenia. In: BMJ Best practice. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 8. oktober 2019).