Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Behandling av falsk krupp



Fråga: Sykepleier spør om hvilke medikamenter som har dokumentert effekt og eventuelt er sikkert ved behandling av falsk krupp hos små barn, spesielt de <2 år. Fungerer efedrin mikstur eller salbutamol (Ventolin) til inhalasjon, eller bør disse medikamentene unngås?

Svar: Falsk krupp
Dette er en samlebetegnelse på flere sykdommer som presenterer seg med gjøende hoste, pustevansker (evt. med stridor i inspiriet) og heshet. Utløsende årsak er vanligvis en viral infeksjon som gir hevelse i luftveiene. Spesielt yngre barn har smalt luftrør like nedenfor stemmebåndene, og dette gjør at de ved luftveisinfeksjoner er mer utsatt for luftveisobstruksjon sammenliknet med voksne. Behandlingen av falsk krupp går hovedsakelig ut på å redusere luftveisobstruksjonen og pusteproblemene som følge av betennelse og hevelse i luftveiene. Ved behov for medikamentell behandling, anbefales glukokortikoider (peroralt, parenteralt eller som inhalasjon) og eventuelt sympatomimetika i form av adrenalin som inhalasjon. Effekten av glukokortikoidene kommer etter 3-6 timer, mens inhalert adrenalin virker raskt (1-3).

Sympatomimetika
Sympatomimetika er legemidler som etterlikner det sympatiske nervesystemets virkninger på kroppen. Legemidlene kan bindes til både adrenerge alfa- og beta-reseptorer som finnes i ulike vev, og ulike sympatomimetika kan gjøre dette i ulik grad. Aktivering av alfa-reseptorer i slimhinnene fører til lokal vasokonstriksjon og slimhinneavsvelling, mens aktivering av beta2-reseptorer i luftveiene bidrar til bronkodilatasjon (4). Beta1-reseptorer finnes hovedsakelig i hjertet, og aktivering av disse reseptorene medfører bl.a. økt hjertefrekvens og kontraktilitet (5). Eksempler på sympatomimetika er adrenalin og efedrin.

Efedrin virker ved å aktivere først og fremst alfa- og beta1-reseptorerer, og i mindre grad beta2-reseptorer. Det virker således slimhinneavsvellende og bronkodilaterende. Imidlertid mangler det data vedrørende klinisk effekt og sikkerhet hos mindre barn. Vanlige bivirkninger er bl.a. uro, søvnløshet og takykardi. Sjeldne, men alvorlige bivirkninger er hallusinasjoner, kramper, psykoser og hjerterytmeforstyrrelser. Risikoen for dette øker ved feilbruk og høye doser. Det later særlig til at de aller minste barna er de som er rammet av de alvorligste bivirkningene. Bruk bør unngås hos barn under 2 år (4,6).

Salbutamol er ikke anbefalt som et alternativ i behandlingen av falsk krupp (1,2). Legemiddelet er en selektiv beta2-agonist og er indisert ved tilstander der bronkokonstriksjon er en kompliserende faktor (7), og dersom et barn med falsk krupp har et element av bronkokonstriksjon, er det en mulighet for at salbutamol kan hjelpe på pustevanskene.

Oppsummering
Barn er mer utsatt for luftveisobstruksjon i forbindelse med luftveisinfeksjoner grunnet smalt luftrør like nedenfor stemmebåndene. Behandlingen av falsk krupp går hovedsakelig ut på å redusere luftveisobstruksjonen og pusteproblemene som følge av betennelse og hevelse i slimhinnene. Ved behov for medikamentell behandling er det anbefalt å gi glukokortikoider (peroralt, parenteralt eller som inhalasjon) og eventuelt adrenalin som inhalasjon. Grunnet manglende data vedrørende klinisk effekt og sikkerhet hos mindre barn, bør ikke efedrin gis til små barn med falsk krupp. Dersom det foreligger et element av bronkokonstriksjon, kan salbutamol ha noe effekt.

Referenser:
  1. Norsk elektronisk legehåndbok. Falsk krupp. http://www.legehandboka.no/ (12.januar 2012).
  2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. T11.1.3.3 Akutt subglottisk laryngitt. http://www.legemiddelhandboka.no/ (12. januar 2012).
  3. Rygnestad T, Skogvoll E. Behandling av falsk krupp med racemisk adrenalin. Tidsskr Nor Legeforen 2001; 121: 1263-4.
  4. Berg A, Furu K et al. Bør barn behandles med efedrin mikstur? Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 2474-5.
  5. Rang HP, Dale MM et al, editors. Pharmacology 2012; 7th ed.: 174-6.
  6. Statens legemiddelverk. Bruk av efedrinmikstur til barn. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (19. januar 2012).
  7. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Ventoline. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 23. juni 2010).