Escitalopram, lisdeksamfetamin til gravid og ammende
Fråga: Kan en gravid kvinne i uke 5 bruke escitalopram (Cipralex) 10 mg og lisdeksamfetamin (Elvanse)? Hva anbefales i forhold til bruk av disse legemidlene i svangerskap og ved amming?
Svar: VURDERING Kvinnen trenger tett oppfølging av sine psykiske plager og sin ADHD nå som hun er gravid. Dette er viktig for at forholdene for både kvinnen selv, svangerskapet, barseltiden og barnet i magen skal bli best mulig. Kvinnen må ha en lege som følger henne tett, og som vurderer hva som er best behandling for henne nå som hun er gravid. Hun må ha en lege som følger henne. I første omgang er det viktig at legen vurderer hva hun trenger av legemidler i graviditeten. Nedenfor vil jeg skrive litt om det vi vet om bruk av citalopram og lisdeksamfetamin i graviditet og ved amming.
ESCITALOPRAM (CIPRALEX) OG GRAVIDITET Ved psykisk sykdom hos mor kan manglende behandling og tilbakefall i grunnlidelsen i forbindelse med graviditet i seg selv være forbundet med økt risiko for komplikasjoner hos mor og barn. Risikoen ved å ikke behandle alvorlig psykisk sykdom vil trolig overstige risikoen for eventuelle fosterskader som følge av legemiddelbruken.
Et anbefalt behandlingsprinsipp er at kvinner som står på velfungerende behandling, vanligvis bør fortsette med den samme legemiddelbehandlingen under graviditet og ammeperiode. SSRI er førstevalg ved behandling av depresjoner hos gravide. Escitalopram er et av legemidlene som er anbefalt både for gravide (og ammende). Det viktigste er at kvinnen får et SSRI som gir god effekt. Risiko for effekter hos fosteret ved bruk av SSRI under svangerskapet er trolig liten.
Nyfødte som har blitt eksponert for antidepressiva tett opp mot fødsel bør observeres for perinatale symptomer som irritabilitet, hypertonisitet og problemer med amming. Symptomene pleier å være lette og forbigående. Fødeavdelingen kan gjerne informeres om mors bruk av SSRI slik at de kan gi god oppfølging til barnet ved eventuelle symptomer (1).
AMMING OG ESCITALOPRAM Mødre som bruker escitalopram kan som regel amme barnet som vanlig. Escitalopram går i liten grad over i morsmelken, barnets relative dose (RID) for escitalopram er 3-6 prosent, noe som tilsier at overgangen er relativt lav. Ved RID-verdier høyere enn 10 er overgangen av legemidlet til morsmelk regnet som høy. Siden mengden escitalopram i melk er såpass lav, er det i utgangspunktet ikke forventet at barn som ammes får bivirkninger. For å være på den sikre siden anbefales det at barnet som ammes observeres for bivirkninger som trøtthet og dårlig sugeevne dersom den ammede moren bruker escitalopram og lignende legemidler. Nyfødte og barn opp til tre måneder er mest utsatte for bivirkninger via morsmelk.
LISDEXAMFETAMIN (ELVANSE) Relis har nylig besvart en lignende henvendelse og har i stor grad tatt utgangspunkt i denne siden den baserer seg på de siste studiene (3). En sterk indikasjon og en forventning om klar nytte bør ligge til grunn for bruk av sentralstimulerende legemidler under graviditet, og laveste effektive dose bør brukes. Behandlingen skal følges tett av lege i løpet av svangerskapet uavhengig om det brukes medikamenter eller ikke. Det bør jevnlig vurderes om behandling er nødvendig eller ikke. I preparatomtalen til lisdeksamfetamin er det angitt at preparatet skal brukes under graviditet dersom mulig nytte berettiger mulig risiko for fosteret (4).
LISDEKSAMFETAMIN I SVANGERSKAP Så langt er det ikke sett økt risiko for misdannelser ved bruk av lisdeksamfetamin eller deksamfetamin under svangerskap, men dokumentasjonen er noe begrenset. Eventuelle langtidseffekter ved terapeutisk bruk av lisdeksamfetamin under svangerskap er ikke godt undersøkt. Prenatalt eksponerte barn bør monitoreres for seponeringssymptomer etter fødselen.
Misdannelser Det finnes etter hvert en del erfaring med bruk av amfetaminer som lisdeksamfetamin og deksamfetamin under graviditet. Så langt er det ingen holdepunkter for at terapeutisk bruk av amfetaminer under graviditet øker risikoen for fosterskader.
Andre svangerskapskomplikasjoner Tilgjengelige data antyder at risikoen for blant annet tidlig fødsel og lav fødselsvekt kan øke ved bruk av amfetaminer i svangerskapet. Man kan likevel ikke fastslå sikkert at det er en slik årsakssammenheng. Mange av studiene har studert mødre som er avhengig av amfetamin, og det er ikke bestandig korrigert for konfunderende faktorer, slik som mors sykdom og bruk av andre legemidler og/eller rusmidler.
Langtidseffekter på CNS Amfetaminer anses for å være nevrotoksiske legemidler med misbrukspotensiale, og det er knyttet bekymring til at eksponering in utero kan ha negativ innvirkning på nevroutvikling hos barnet etter fødsel. Det finnes likevel svært begrenset med tilgjengelig informasjon vedrørende langtidseffekter på barns mentale utvikling etter eksponering for amfetaminer in utero.
Neonatale komplikasjoner Seponeringssymptomer kan ikke utelukkes hos nyfødte som har blitt eksponert for amfetaminer i svangerskapet. Man antar at risikoen for dette er størst ved eksponering gjennom store deler av svangerskapet, eller i de siste ukene før fødselen. Alle barn av mødre som har brukt lisdeksamfetamin eller deksamfetamin under svangerskapet bør derfor monitoreres for utvikling av seponeringssymptomer etter fødselen (3).
LISDEXAMFETAMIN OG AMMING I utgangspunktet sier vi at kvinner som bruker lisdeksamfetamin mot ADHD kan fullamme barna sine. I enkelte tilfeller vil delamming likevel være det tryggeste alternativet, slik som ved høy dose lisdeksamfetamin eller når barnet er mer sårbart enn normalt.
I denne sammenhengen vil vi også nevne at lisdeksamfetamin ikke anses å være et førstevalg blant ADHD-medisinene hos en kvinne som ammer. Metylfenidat anses gjerne som et førstevalg hos ammende, men det er også veldig viktig å ta hensyn til hva som er best behandling av sykdommen hos mor.
Vi har begrenset informasjon om dette, men vi kjenner ikke til at det er rapportert om bivirkninger hos barn som ammes når mor har brukt lisdeksamfetamin eller lignede ADHD-medisin. For sikkerhets skyld bør barnet observeres for mulige bivirkninger av legemidler dersom mor bruker lisdeksamfetamin og ammer. Bivirkninger man bør være oppmerksomm på er om barnet blir mer irritabelt, får søvnproblemer, spiser dårligere/unormal vektoppgang eller om han/hun endrer seg på noen måte. Hvis noe slikt skulle skje, må lege kontaktes.
Det finnes informasjon som kan tyde på at høye doser lisdeksamfetamin muligens kan minke melkeproduksjonen, spesielt like etter fødsel når melkeproduksjonen ikke er kommet ordentlig i gang. Vi vet imidlertid ikke dette sikkert (5).
Referenser:- RELIS database 2019; spm.nr. 13690, RELIS Vest. (www.relis.no)
- Havnen GC, Holmsen ST, Nordeng H. Valg av antidepressiva til ammende. Utposten 2015; 4: 44-5.
- RELIS database 2020; spm.nr. 7942, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Aduvanz. https://www.legemiddelsok.no/ (Søk: 3. mars 2020).
- RELIS database 2019; spm.nr. 12161, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)