Risiko ved bruk av Albyl-E (ASA) i svangerskap?
Fråga: Spesialist i gynekologi anbefaler Albyl-E (acetylsalisylsyre/ASA) i svangerskapet fra uke 12 ettersom kvinnen en gang tidligere fødte et friskt barn som var SGA (small for gestational age) uten kjent årsak. Kvinnen har kun født dette barnet med sf mål avflating ved uke 35. Den gravide ønsker en oversikt over risikofaktorene ved bruk av ASA for henne og barnet, slik at hun kan ta et velinformert valg.
Svar: Når lege forskriver legemidler til gravide, skal dette alltid gjøres etter en individuell nytte-risikovurdering. Da skal nytten av behandlingen for mor, fosteret og ev. svangerskapsforløpet vurderes opp mot mulige uheldige effekter for mor, fosteret og svangerskapsforløpet. For å ta et velinfomert valg er det altså også viktig å vurdere nytten av behandlingen, ikke bare risiko.
Nytte
Vi kan ikke vurdere nytten av eller indikasjonen for behandlingen med Albyl-E i dette svangerskapet, men vi kan gi generell informasjon om hva vi vet om bruk av ASA i svangerskapet. I den nye veilederen i fødselshjelp (ute på høring) er det foreslått at kvinner med høy risiko for preeklampsi inntar lavdose ASA (75-150 mg) per os om kvelden fra svangerskapsuke 12 og frem til fødsel (ved 75 mg daglig) eller til uke 36 (ved 150 mg daglig) (1).
Sikkerhet
Mange gravide må av ulike årsaker bruke såkalt lavdose ASA i svangerskapet. Det foreligger nå omfattende kunnskap om at lavere doser med ASA (som 75 mg x 2) ikke medfører uheldige effekter hos fosteret eller svangerskapsforløpet (2-5).
ASA i høyere doser (typisk 500 mg eller mer i døgnet) brukes som smertestillende og febernedsettende medisin. Slike høye doser skal ikke brukes i siste del av svangerskapet (2-5), men det er noe helt annet enn bruk av ASA i lavere doser som 75 mg x 2. Dette er som sagt ikke vist å være uheldig for fosteret.
Lavdose ASA har generelt god tolerabilitet. Vi har ikke funnet at bivirkninger hos mor er omtalt i noen av kildene som vurderer bruk under graviditet (1-5). Informasjon om bivirkninger av Albyl-E kan finnes i pakningsvedlegg/Felleskatalogen (Felleskatalogen.no).
Pakningsvedlegg
Pakningsvedlegg/Felleskatalogen leses av mange som kilde til informasjon om bruk av medisiner under graviditet og amming, men er ikke den beste kilden til informasjon på dette feltet. Informasjonen i pakningsvedleggene er skrevet av legemiddelprodusentene. De er ofte mer restriktive med å anbefale bruk under graviditet enn det forskning og samlet erfaring gir grunn til. Derfor kan helsepersonell gi råd om at en medisin kan brukes, selv om dette ikke nødvendigvis står i pakningsvedlegget.
Lenker til informasjon om legemidler og graviditet
Vi legger ved noen gode lenker til informasjon om legemidler og graviditet:
JANUSinfo. Läkemedel och fosterskador. http://www.janusinfo.se
OTIS – Amerikansk database om legemidler og graviditet/amming. www.mothertobaby.org
UKTIS – Britisk database om legemidler og graviditet/amming www.uktis.org
Monografiene fra OTIS og UKTIS vedlegges.
Referenser:- Norsk gynekologisk forening. Veileder i fødselshjelp 2020: Intrauterin veksthemming (høringsversjon). https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/ny-veileder-i-fodselshjelp-hoering/ (Oppdatert: 16. februar 2020).
- Källén K, Winbladh B. Janusmed fosterpåverkan. Acetylsalicylsyra - lågdos. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedfosterpaverkan/ (Sist endret: 28. november 2018).
- Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation (online). Aspirin. In: Medicines Complete. https://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 25. mars 2020).
- UKTIS UK Teratology Information Service. Aspirin. http://www.medicinesinpregnancy.org/bumps/monographs/ (Sist oppdatert: juli 2014, versjon 2)
- MotherToBaby. Aspirin. http://morthertobaby.org/ (Søk: 26. mars 2020).