Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Buprenorfin, serumkonsentrasjonsmåling og farmakogenetiske analyser



Fråga: I hvilke situasjoner er det viktig og nyttig å rekvirere farmakogenetisk analyse og serumkonsentrasjonsmåling av buprenorfin?

Svar: Dosering av buprenorfin styres i stor grad etter klinisk effekt og /eller bivirkninger, slik at serumkonsentrasjonsmålinger eller farmakogenetiske analyser kun vil være aktuelt i spesielle tilfeller.

Serumkonsentrasjonsmåling:
Analyse av serumnivå av buprenorfin kan gjøres f.eks. i situasjoner hvor det av ulike grunner er nødvendig å finne ut om legemidlet er inntatt eller hvor høyt nivået er. Serumkonsentrasjonsmåling for å styre dosering gir begrenset verdi på grunn av toleranseutvikling.

Ved legemiddelassistert rehabilitering med buprenorfin kan måling av serumkonsentrasjon av legemidlene anvendes ved mistanke om avvikende farmakokinetikk, f.eks. hos pasienter som anvender svært høye doser og angir abstinenssymptomer, og ved mistanke om legemiddelinteraksjoner (1).

Farmakogenetiske analyser:
Legemiddelhåndboken angir at farmakogenetisk analyse av CYP3A4/5 og av µ-reseptor også kan være aktuelt ved bruk av opioider (1). Buprenorfin omdannes i hovedsak av CYP3A4 (2). Det er påvist at noen har genetiske varianter av CYP3A4 (polymorfismer), som kan medføre noe økt eller redusert enzymaktivitet og evt. påvirke legemiddelomdanning (3,4). Eventuell effekt på buprenorfin nivå avhenger av hvilken polymorfisme (5). Det har ikke vært vanlig å genotype dette enzymet, og vi anser det som lite aktuelt å gjøre dette rutinemessig for pasienter som bruker buprenorfin. Kunnskapen om polymorfismene er foreløpig begrenset. Mange legemidler som omdannes av CYP3A4 omdannes også av CYP3A5 slik at effekten av CYP3A4-variant alene blir begrenset CYP3A4-aktivitet påvirkes (også) i stor grad av miljøfaktorer.

Det finnes også varianter av opioidreseptorer som kan ha betydning for effekt av opioider. Varianter av my-opioidreseptor genet (OPRM1) har blitt koblet til enten liten eller manglende effekt av opioider i smertebehandling, og kan types i den situasjonen (6). Varianter av delta-opioidreseptor genet (OPRD1) har blitt assosiert med avvikende respons på buprenorfin brukt som substitusjonsbehandling i én etnisk gruppe men ikke i en annen (5,7). Evidensnivået for sammenhengen er begrenset, og vi er ikke kjent med at farmakogenetiske analyser for OPRD1 utføres rutinemessig i Norge.

Kapittel G16 i Legemiddelhåndboka gir generell informasjon om legemiddelanalyser og farmakogenetiske analyser og når dette er nyttig (1). Det er også mulig for leger å rådføre seg med klinisk farmakologisk laboratorium for å avklare nærmere om enten serumkonsentrasjonsmåling eller farmakogenetisk analyse vil være hensiktsmessig.


Konklusjon:
Behandling med buprenorfin styres i all hovedsak etter klinisk effekt og / eller bivirkninger. Serumkonsentrasjonsanalyse kan være aktuelt i noen tilfeller (screening, rapportert avvikende effekt i forhold til dosering). Farmakogenetisk analyse (OPRM1) kan være aktuelt hos noen smertepasienter med manglende effekt av opioider.

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Legemiddelanalyser, rusmiddelanalyser og farmakogenetiske analyser. https://www.legemiddelhandboka.no/legacy/chapter/G16
  2. Clinical Pharmacology database. Buprenorphine. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login Clinical Pharmacology. (søk 14. april 2020).
  3. Oslo Universitetssykehus. Avd for farmakologi. Farmakogenetikk. https://anx.no/cyp3a4/ (søk 14. april 2020).
  4. PHARMGKB database. https://www.pharmgkb.org/gene/PA130/clinicalAnnotation/1449147609 (søk 14. april 2020).
  5. PHARMGKB database. Buprenorphine. https://www.pharmgkb.org/chemical/PA448685/clinicalAnnotation (søk 14. april 2020).
  6. Senter for Psykofarmakologi. Farmakogenetiske analyser. https://diakonhjemmetsykehus.no/senter-for-psykofarmakologi-sfp/farmakogenetiske-analyser#opioid-panel-cyp2d6-oprm1
  7. Ettienne EB, Ofoegbu A, Maneno MK, Briggs J, Ezeude G, Williams S, Walker C, Chapman E. Pharmacogenomics and Opioid Use Disorder: Clinical Decision Support in an African American Cohort. J Natl Med Assoc. 2019 Dec;111(6):674-681