Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bivirkninger av litiumbehandling?



Fråga: En pasient bruker litium og venlafaksin mot bipolar lidelse II, samt levotyroksin mot lavt stoffskifte. Pasienten er plaget med smerter rundt leddene i muskel- og senefester, smerter i blant annet nakke, skuldre og knær. I tillegg har pasienten blitt mer frysen, har vansker med å bruke hendene og sier at ytterleddene kan bli helt hvite. Lege spør om dette kan være bivirkninger av litium.

Svar: I løpet av de første én til to uker på litiumbehandling er de mest vanlige bivirkningsymptomene tørste og polyuri, fin håndtremor, muskelsvakhet, trøtthet, kvalme og diaré. Gastrointestinale symptomer avtar gradvis eller forsvinner raskt, tremor mer gradvis. I løpet av langtidsbruk er det blant annet beskrevet hypotyreose. I preparatomtalen for Lithionit er muskelsvakhet oppgitt som en mindre vanlig bivirkning. Muskel- og leddsmerter, vasospasme eller Raynauds fenomen er ikke omtalt (1).

Clinical Pharmacology oppgir at det er rapportert om artralgi under litiumbehandling. Det har også vært noen få rapporter om smertefull misfarging av fingre og tær med kuldefølelse (coldness) i ekstremitetene (likner på Raynauds syndrom) med debut innen én dag etter oppstart av litiumbehandling og tilbakegang etter seponering av legemidlet. Muskelsmerter er ikke omtalt (2).

Når det gjelder venlafaksin ble forstyrrelser i muskel- og skjelettsystemet, inkludert blant annet artralgi, artrose, bensmerter og seneskjedebetennelse rapportert som mindre vanlige før markedsføring, mens hyper- og hypotyreose var blant endokrine effekter som ble rapportert som sjeldne (3).

KONKLUSJON Det er rapportert om hypotyreose, artralgi og Raynaud-liknende fenomener under litiumbehandling. Ut fra denne informasjonen er det en mulig årsakssammenheng mellom litiumbehandlingen og pasientens reaksjoner. Vi kan imidlertid ikke utelukke at andre forhold, som stoffskiftesykdom eller eventuell annen underliggende sykdom, har bidratt. Vi kan ikke vurdere om det er tidsmessig sammenheng mellom behandling og reaksjoner, da vi ikke kjenner tidspunkt for oppstart med litium eller tidspunkt for symptomdebut. Vi anbefaler å måle serumlitiumnivå dersom dette ikke er gjort etter debut av pasientens symptomer.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Lithionit. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 6. februar 2020).
  2. Clinical Pharmacology database. Lithium. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Sist oppdatert: 11. februar 2020).
  3. Clinical Pharmacology database. Venlafaxine. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Sist oppdatert: 30. januar 2020).