Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kosttilskudd med kreatin ved bruk av klozapin, statin og metformin



Fråga: En pasient med schizofreni og diabetes type 2 ønsker å ta Creatin kosttilskudd for å bli større. Lege har inntil videre frarådet ham dette, men spør om det kan være direkte skadelig. Pasienten står på Leponex (klozapin), metformin og statin, og har normal nyrefunksjon.

Sammanfattning: Vi er enig i legens vurdering om at pasienten bør unngå bruk av kreatintilskudd. Det anbefales ikke bruk av kreatintilskudd hos personer med diabetes. Uten en godt dokumentert nytteverdi bør generelt bruk av kosttilskudd med uavklart risiko unngås. Dette gjelder spesielt for pasienter med kronisk eller alvorlig sykdom som bruker viktige legemidler.

Svar: Ca. 95% av kreatinet i kroppen er lokalisert i skjelettmuskelatur som kreatinfosfat eller som fritt kreatin, men finnes også i hjerte, hjerne, retina og andre vev. Vanlige kilder til kreatin er fisk og rødt kjøtt. Kroppen kan også selv syntetisere kreatin fra aminosyrer (arginin, glysin og metionin). Kreatinfosfat fungerer som en forløper for ATP (adenosintrifosfat) som er kroppens viktigste energimolekyl. Økt inntak av kreatin kan tenkes å fremme kroppens evne til å resirkulere ATP og resyntetisere kreatinfosfat (1-3). Dersom kreatin inntas i mengder som overstiger lagringskapasitet i muskler, vil kreatin omdannes til kreatinin og skilles ut via nyrer ved filtrasjon og tubulær sekresjon. Det er lite tubulær reabsorpsjon. Økt inntak av kreatin kan føre til midlertidig økt serumkreatinin, uten at dette nødvendigvis er et tegn på renal dysfunksjon (1).

Kreatin er et av de hyppigst brukte kosttilskuddene blant idrettsutøvere for å bygge muskler (4), og RELIS har tidligere besvart spørsmål om produkter med kreatin brukt til dette formålet (5).

VKM med risikovurdering av kosttilskudd med kreatin
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort en risikovurdering for kreatin i kosttilskudd. Konklusjonen fra denne rapporten er at det for voksne (over 18 år) er usannsynlig at en dose på 3,0 g/dag med kreatin fra kosttilskudd vil forårsake negative helseeffekter. Dokumentasjonen for bruk av høyere doser er begrenset, og kan representere en risiko for negative helseeffekter hos voksne. Fordi kreatin skilles ut gjennom nyrene og har et høyt nitrogeninnhold, har det vært bekymringer om hvorvidt kreatin kan være skadelig for nyrefunksjonen. VKM fant ikke at det var rapportert om slike bivirkninger ved de dosene som er omtalt i tidligere risikovurderinger og i litteratursøket i den aktuelle rapporten (1).

Risiko ved bruk av kosttilskudd for å øke muskelmasse
Kosttilskudd med kreatin selges ofte med påstander om prestasjonsfremmende egenskaper. Importør eller produsent er ansvarlig for at kosttilskudd er helsemessig trygge og at innholdet og merking er i overenstemmelse med norske regler. Det finnes seriøse aktører på markedet som kan ha god kontroll på sine produkter, men det finnes også useriøse aktører, spesielt blant de som selger kosttilskudd på nett. Tilskudd som er produsert for å øke muskelmasse har større sannsynlighet for å inneholde udeklarerte stoffer som anabole kontaminatorer og/eller andre legemiddelsubstanser. Kjøper man slike kosttilskudd på nettet er det vanskelig å vite hva produktet egentlig inneholder. Både prohormoner, peptider og andre stoffer som for eksempel veksthormon eller efedrin har vært funnet i slike kosttilskudd (6). En slik kombinasjon kan gi alvorlige konsekvenser dersom den tas sammen med antipsykotika.

Risiko ved bruk av kreatintilskudd hos pasienter med kronisk sykdom og samtidig legemiddelbruk er uavklart
Interaksjoner mellom kosttilskudd og legemidler er i liten grad undersøkt, dette gjelder også for kreatin. Vi har ikke funnet at det er dokumentert at kreatin i doser som vanligvis inntas som kosttilskudd interagerer spesifikt med klozapin, metformin eller statiner, men det er allikevel forhold som tilsier at man bør være tilbakeholden med samtidig bruk. Kvalitetsproblematikk som beskrevet over, er ett av flere forhold som bør tas med i en slik vurdering. Andre grunner til at man bør være tilbakeholden med samtidig bruk kan være:

Nyrefunksjon
Det er motstridende data for kreatintilskudd og påvirkning på nyrefunksjon. Kliniske studier har ikke vist effekt på nyrefunksjon, mens det er mistenkt i flere kasusrapporter. Det kan være at sårbare pasienter, som ikke er inkludert i studiene, kan være mer disponert for slike effekter. Dette er uavklart. Det er rapportert om et tilfelle der en pasient på metformin og samtidig bruk av kreatin ble innlagt med alvorlig metabolsk acidose. Denne pasienten hadde i utgangspunktet diabetisk nefropati, men det diskuteres om kreatin kan ha bidratt til videreutvikling av renal insuffisiens med påfølgende akkumulering av metformin. Flere kilder anbefaler som en forsiktighetsregel å unngå bruk av kosttilskudd med kreatin ved sykdommer som øker risiko for nyrerelaterte problemer, som diabetes (2,7,8).

Leveraffeksjon
Flere kliniske studier på friske frivillige som fikk kreatintilskudd i en kortere periode (opp til åtte uker) viste ingen effekt på leverfunksjon, men det er rapportert om flere kasus der det er mistanke om leverpåvirkning. I flere av tilfellene inneholdt kosttilskuddene også andre ingredienser i tillegg til kreatin. Årsakssammenhengen med kreatin er derfor uavklart (2). Om dette potensielt vil ha betydning for pasientens omsetning av klozapin er vanskelig å forutsi, men kan ikke utelukkes.

Referenser:
  1. Vitenskapskomiteen for mat og miljø. VKM Report 2016: 56. Ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi. Kreatin i kosttilskudd. https://www.vkm.no/ (Publisert 12. desember 2016).
  2. Natural Medicines. Creatine. https://naturalmedicines.therapeuticresearch.com/ (Sist oppdatert: 1. april 2020).
  3. RELIS database 2019; spm.nr. 11575, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no).
  4. Davani-Davari D, Karimzadeh I et al. Potential Adverse Effects of Creatine Supplement on the Kidney in Athletes and Bodybuilders. Iran J Kidney Dis 2018; 12(5): 253-260.
  5. RELIS database 2019; spm.nr. 11412, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no).
  6. Helle C, Sommer AK et al. Dopingmidler i kosttilskudd. Tidsskr Nor Legeforen 2019. doi: 10.4045/tidsskr.18.0502
  7. Mayo Clinic. Creatine. https://www.mayoclinic.org/drugs-supplements-creatine/art-20347591 (Sist oppdatert: 12. oktober 2017).
  8. Medline Plus. Creatine. https://medlineplus.gov/druginfo/natural/873.html#Safety (Sist oppdatert: 12. juni 2019).