Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Acetylsalisylsyre og amming



Fråga: Er lavdose acetylsalisylsyre (Albyl-E®) forenlig med amming? Pasienten er en 37 år gammel kvinne med et TIA anfall der det er påvist persisterende foramen ovale. Er det videre signifikante forskjeller i risiko mellom bruk av acetylsalisylsyre 75 mg daglig kontra 160 mg daglig?

Svar: Flere kilder oppgir at risiko ved bruk av lavdose (75 mg eller 160 mg) acetylsalisylsyre (ASA) under amming er liten (1-4). ASA passerer over i brystmelk i liten grad. Barnets dose beregnes til høyst 8,1% av mors vektjusterte dose ved enkeltinntak. Sporadiske doser regnes som harmløse. Kronisk høyt konsum (flere gram per døgn) kan tenkes å påvirke trombocyttfunksjon samt forårsake acidose hos det diende barnet. Data ved langtidsbehandling mangler (2). Ifølge Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell kan preparatet brukes av ammende som tromboseprofylakse, eller ved sporadisk bruk av inntil 2 gram daglig (4).

Andre kilder oppgir at preparatet bør brukes med forsiktighet under amming (5,6), men dette er basert på bruk som smertestillende behandling, i langt høyere doser enn ved bruk som antikoagulerende behandling. Bruk av ASA til små barn kan øke risikoen for Reye syndrom. Bruk av analgetiske doser ASA til ammende mødre anbefales derfor ikke. Det oppgis imidlertid at det er lite sannsynlig at bruk av 82 mg/dag øker risikoen for Reye syndrom fordi mengden legemiddel i brystmelk er neglisjerbar (7).

Konklusjon
ASA går i liten grad over i morsmelk. Preparatet kan brukes av ammende mødre som tromboseprofylakse. Ved smertestillende behandling anbefales andre alternativer. Generelt bør så lave doser som mulig brukes under amming.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Albyl-E. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 04.03.2005).
  2. Al-Shurbaji A (red.). Läkemedel och amning. http://www.janusinfo.se/imcms/servlet/GetDoc?meta_id=3652 (16.03.2007).
  3. Drugs and Lactation Database (LactMed). http://toxnet.nlm.nih.gov/cgi-bin/sis/htmlgen?LACT (16.03.2007).
  4. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (16.03.2007).
  5. Klasco RK (Ed): Aspirin (Drug Evaluation). DRUGDEX® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (16.03.2007).
  6. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2005; 7th ed.: 110-1.
  7. Hale TW, editor. Medications and mothers' milk: A manual of lactational pharmacology 2006; 12th ed.: 71-2.