Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Anisokori og fluoksetin



Fråga: Lege spør om anisokori er en kjent bivirkning av fluoksetin? Er det noe kjent om årsaksmekanismen bak? Er det doseavhengig? Er det evt. seponeringsgrunn?

Sammanfattning: Det er rapportert få tilfeller av anisokori ved bruk av fluoksetin eller andre SSRI. Årsakssammenheng og eventuelle mekanismer er ikke endelig forstått eller fastslått. Pasienten bør utredes nærmere om dette ikke allerede er gjort.

Svar:
RELIS har nylig utredet tilsvarende problemstilling om anisokori og bruk av antidepressiva, denne legges med referanser for nærmere informasjon (1).

Fluoksetin og anisokori:
Det er rapportert noen få tilfeller av anisokori ved bruk av ulike SSRI (1). I WHO's bivirkningsdatabase er det rapportert 17 tilfeller av anisokori ved bruk av fluoksetin (2)*. Dette antallet må anses som lavt sett i forhold til antall brukere av fluoksetin. Eventuell årsakssammenheng mellom bruk av antidepressiva og anisokori er ikke endelig forstått eller fastslått (1,3). Det foreligger derfor ikke opplysninger for å si noe om evt. doseavhenighet.

Mydriasis er rapportert i tilknytning til bruk av fluoksetin (4). Farmakologisk mydriasis kan oppstå som følge av stimulering av sympatisk innervering av dilator pupillae eller hemming av parasympatisk innervering av spincter pupillae (5). Mydriatisk effekt av SSRI'er er undersøkt i noen få studier, alle fant signifikant pupilledilatasjon assosiert med SSRI (3). Det er spekulert i både antikolinerge mekanismer og pupille dilatasjon som følge av stimulering av 5-HT7 reseptorer i sphincter muskelen til pupillen (3). Hos en pasient ble det spekulert i om forskjell mellom øynene kunne skyldes ulik innervering av dilator og sphincter musklene i de to øyene og dermed endret balanse når pasienten ble eksponert for SSRI (3). Vi understreker at dette er på spekulasjonsnivå.

Vurdering:
Pasienten bør utredes nærmere i samarbeid med øyelege / nevrolog om dette ikke allerede er gjort. Prøveseponering kan evt. gi nærmere informasjon. Dersom andre årsaker utelukkes og man mener dette er en farmakologisk anisokori bør vurdering av evt. videre behandling gjøres i samråd med øyelege.


*) Rapportene i WHO-databasen er spontanrapporter som kommer fra vanlig klinisk bruk av legemidlet. Det er en kjent (stor) underrapportering til dette systemet og meldingene kan ikke alene brukes til å konkludere om årsakssammenheng eller til å angi frekvens av en bivirkning, siden man ikke kjenner til hvor mange hendelser som ikke er blitt rapportert. Pasientene kan videre ha brukt andre (utløsende) legemidler eller det kan være andre forhold av betydning for hendelsesforløpet.



Referenser:
  1. RELIS database 2020; spm.nr. 13257, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  2. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 15. september 2020).
  3. De Angelis A, Ricciardi L. Acute Anisocoria Related to Citalopram: A Case Report. J Clin Psychopharmacol. 2018 Aug;38(4):397-398.
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Fontex. https://www.legemiddelsok.no/ (Sett 18. september 2020).
  5. Kedar S, Biousse V, Newman, N. Approach to the patient with anisocoria. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert 28. mai 2019).