Blåmerker ved bruk av venlafaksin -skifte behandling?
Fråga: En ung voksen mann behandles med Efexor Depot (venlafaksin) 150 mg for moderat til alvorlig depresjon, med god behandlingseffekt. Han får imidlertid lett blåmerker på armer og ben. Bruker ingen andre medisiner og er ellers frisk. Blodprøver viser normalt antall trombocytter. Bør han skifte behandling?
Sammanfattning: Antidepressiva, inkludert venlafaksin, kan gi hudblødninger som bivirkning. Vi finner ikke faglig grunnlag for å trekke frem andre antidepressiva som spesielt mer gunstige å bruke med tanke på å redusere risikoen for blodplatepåvirkning. På bakgrunn av dette mener vi at det i utgangspunktet ikke vil være noe å hente på å skifte behandling til et annet antidepressivum. Hvorvidt behandling med venlafaksin skal videreføres bør baseres på resultatet av en eventuell utredning og en nytte-risiko-vurdering, samt pasientens eget ønske.
Svar: Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og serotonin- og noradrenalin-reopptakshemmere (SNRI) (som venlafaksin) kan gi økt blødningsrisiko (1,2). Én teori for mekanismen bak dette er at SSRI/SNRI hemmer reopptaket av serotonin inn i blodplatene, slik at serotoninnivået i blodplatene blir lavere og at blodplateaggregeringen dermed svekkes. Den nøyaktige mekanismen bak den økte blødningsrisikoen er imidlertid ikke fullt ut kjent (1). Det synes ikke å være faglig grunnlag for å si at en kan oppnå reduksjon av blødningsrisiko gjennom valg av konkrete SSRI eller andre typer antidepressiva, som for eksempel bupropion, mirtazapin, vortioksetin (1,3).
En kasusrapport beskriver en pasient som utviklet blåmerker under behandling med venlafaksin. Relevante laboratorieverdier var innenfor referanseområdet. Pasienten ble forsøkt skiftet over på bupropion, men på grunn av plagsomme bivirkninger som takykardi og insomni, ble pasienten igjen satt tilbake på behandling med venlafaksin etter eget ønske (4).
Det kan nevnes at i UpToDate angis at måling av blodplatefunksjon kan være av verdi hos pasienter som lett får blåmerker og som har normale resultat på tester som full blodtelling (CBC), protrombintid (PT) og aktivert partiell tromboplastintid (aPTT) (5).
Vurdering
Blåmerker isolert sett anser vi ikke som en kontraindikasjon for fortsatt behandling, men en skal være oppmerksom på at det kan være uttrykk for en generelt økt blødningstendens. Den absolutte risikoen for blødning hos en ung pasient uten andre risikofaktorer anses imidlertid som lav. Pasienten skal være forsiktig med samtidig bruk av NSAIDS på grunn av en additiv økt blødningsrisiko.
En kan vurdere å konferere hematolog for å avgjøre om den aktuelle pasienten bør utredes for eventuelle andre årsaker til blåmerkene enn legemiddelbivirkning. Test av blodplatefunksjon kan vurderes.
Erfaringer med fortsatt behandling med venlafaksin etter utvikling av uttalte blåmerker kan vi ikke se er beskrevet spesifikt i litteraturen. Hvorvidt pasientens behandling med venlafaksin skal videreføres bør baseres på resultatet av en eventuell utredning og en nytte-risiko-vurdering, samt pasientens eget ønske. Depresjon er en tilstand med alvorlige konsekvenser for pasient og pårørende, der behandlingsbehovet bør veie tungt.
- Skrede S, Jahnsen JA. Selektive serotonin-reopptakshemmere (SSRI) og blødningsrisiko. Utposten 2018, 47 (6): 46-7 (www.relis.no/content/4976/) RELIS 7393
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Efexor Depot. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 19. august 2020).
- RELIS database 2020; spm.nr. 13993, RELIS Vest. www.relis.no
- Carpenter JE, Fombi J et al. Venlafaxine-Induced Bruising: A Case Report. Prim Care Companion CNS Disord 2016; 18(3).
- Kraut EH. Easy bruising. Version:32.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 15. oktober 2019).