Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Desogestrel til kvinne i 50-årene



Fråga: En kvinne i midten av 50-årene er svært fornøyd med bruk av desogestrel som prevensjonsmiddel. Hun har ingen blødninger, veldig lite hetetokter, og opplever også generelt positive effekter ved bruk av dette legemidlet. Lege spør om hvor lenge det er medisinsk forsvarlig å bruke desogestrel. Bør man på et tidspunkt forsøke å seponere? Kan desogestrel ha positive effekter ved overgangsalder?

Sammanfattning: Desogestrel kan i utgangspunktet benyttes så lenge det er indikasjon for antikonsepsjon. En vanlig anbefaling er å fortsette til ett år etter menopause. Dersom pasienten etter hvert får betydelige menopausale plager, kan det vurderes å gi hormonsubstitusjon i tråd med gjeldende behandlingsanbefalinger.

Svar: Vi har ikke funnet noen bestemt grense for hvor lenge det er medisinsk forsvarlig å bruke desogestrel som prevensjonsmiddel. Ifølge et dokument som Verdens helseorganisasjon (WHO) har utarbeidet om bruk av bestemte prevensjonsmidler ved ulike helsetilstander, er det ingen restriksjoner for bruk av gestagenpiller hos kvinner over 45 år (1).

Sex og Samfunns eMetodebok for seksuell helse oppgir også at det ikke er noen nedre eller øvre aldersgrense for å starte med gestagen p-piller som prevensjon og heller ingen øvre grense for hvor lenge en kvinne kan bruke gestagen p-piller som prevensjon (2). Så lenge det er indikasjon for behandling (det vil si antikonsepsjon), kan derfor desogestrel fortsatt brukes, gitt at det ikke foreligger andre grunner til å seponere legemidlet.

Når seponere desogestrel?
Ifølge Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) anbefales det tradisjonelt at prevensjon brukes til ett år etter menopause. Medianalderen for menopause i Norge er 52,9 år (fra 40 til rundt 60 år) (3). Metodeboken til Sex og Samfunn har et eget avsnitt om bruk av gestagen p-piller hos postmenopausale kvinner. Der står det blant annet at det for kvinner som bruker gestagen p-piller ikke er mulig å bruke amenoré som et mål på om ovulasjonen har stanset for godt, siden amenoré også kan være en bivirkning av gestagen p-pillene.

Kvinner over 50 år som ønsker å slutte med gestagen p-piller kan sjekke FSH-nivået med en blodprøve. Om FSH er forhøyet (>30 IU/L), tas det en ny blodprøve etter 6 uker. Hvis den andre blodprøven også viser forhøyet FSH (>30 IU/L), skal kvinnen fortsette med gestagen p-pillene i ett år før hun kan slutte.

Kvinner som fortsatt har blødninger etter fylte 55 år bør henvises for utredning av en mulig postmenopausal blødning hvis det oppstår endringer i blødningsmengde eller blødningsmønsteret. Kvinner over 55 år trenger ikke å utredes med FSH-målinger, men kan slutte med prevensjon når de har vært amenoréisk i ett år (2).

Hormonsubstitusjon ved overgangsalder
Desogestrel er ikke spesifikt nevnt som et behandlingsalternativ ved menopausale plager (3-6), og dette er heller ikke nevnt som en godkjent indikasjon i preparatomtalen til Cerazette (7).

Dersom pasienten med tiden får så kraftige menopausale plager at det er behov for hormonsubstitusjon, vil det være mest hensiktsmessig å benytte et av de behandlingsalternativene som i første rekke er anbefalt. I de norske kildene vi har sett i er gestagentilskudd i monoterapi (uten østrogen) kun nevnt som et alternativ ved metroragi (3,4). Gestagen kan da gis syklisk i minimum 14 dager hver måned (MPA 5-10 mg daglig) eller som kontinuerlig tilførsel via hormonspiral (4). Ved andre typer menopausale plager er derimot østrogen (i kombinasjon med gestagen) den vanligste anbefalingen (3-6).

Den amerikanske kilden UpToDate nevner riktignok høydosebehandling med gestagen som et mulig alternativ ved moderate til alvorlige hetetokter, men da kun hvis de foretrukne hormonelle eller ikke-hormonelle behandlingsalternativene ikke har hatt effekt eller kvinnen ikke ønsker å bruke østrogener eller SSRI/SNRI (6).

Referenser:
  1. Verdens helseorganisasjon (WHO). Medical eligibility criteria for contraceptive use. 5th ed. 2015. https://www.who.int/reproductivehealth/publications/family_planning/MEC-5/en/
  2. Sex og Samfunn. eMetodebok for seksuell helse. Kapittel 1.3 Gestagen p-piller. http://emetodebok.no/ (Lest: 28. oktober 2020).
  3. Norsk elektronisk legehåndbok. Klimakteriet. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 20. april 2020).
  4. Norsk gynekologisk forening. Veileder i gynekologi 2015. Klimakteriet. https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/veiledere-i-gynekologi-2015/
  5. Martin KA, Barbieri RL. Treatment of menopausal symptoms with hormone therapy. Version 44.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 24. juni 2020).
  6. Santen RJ, Loprinzi CL et al. Menopausal hot flashes. Version 37.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 27. april).
  7. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cerazette. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 11. februar 2020).