Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Uttalt og brått hårtap som bivirkning av atorvastatin



Fråga: Kvinne fikk uttalt og brått hårtap et halvt års tid etter oppstart med atorvastatin. Hun mistet alt hodehår i løpet av få dager og har også mistet aksillehår, pubesbehåring, hår på leggene og over munnen. Det er så vidt noen øyenbrynshår og øyevipper igjen. Noen måneder senere er det begynnende gjenvekst på hodet, og hårstubber kan palperes på leggene. Lege har sett at hårtap av atorvastatin er anført som mulig bivirkning, men ikke hva slags hårtap. Det spørres om det er mulig å finne ut noe om det.

Sammanfattning: Hårtap som bivirkning av atorvastatin er lite omtalt i litteraturen. Den aktuelle kvinnen fikk brått hårtap over store deler av kroppen, noe som kan tyde på alopecia universalis. Det kan være hensiktsmessig å henvise pasienten til hudlege for nærmere vurdering og differensialdiagnostikk.

Svar: Hårtap som bivirkning av atorvastatin eller andre statiner er lite omtalt i litteraturen (1,2).

I godkjente norske preparatomtaler er det oppgitt at alopeci/alopesi eller håravfall er en mindre vanlig bivirkning av atorvastatin, uten at hårtapet er nærmere beskrevet (3).

Micromedex nevner en kasusrapport hvor en tidligere frisk 38-år gammel kvinne ble innlagt med nefrotisk syndrom. Hun fikk behandling med blant annet 10 mg atorvastatin og opplevde økende håravfall seks uker senere. Dette avtok etter seponering av atorvastatin, og etter noen uker opplyste pasienten at håret begynte å komme tilbake. Fem måneder senere fikk hun igjen nefrotisk syndrom. I løpet av to uker etter andre gangs oppstart med atorvastatin, oppsto på nytt håravfall. Også denne gangen kom normal hårvekst tilbake etter seponering av atorvastatin. Det foreligger ikke bilder eller detaljer om hvordan hårtapet artet seg (4,5).

Generelt om legemiddelindusert hårtap
Legemiddelindusert hårtap er gjerne karakterisert ved at det som regel har diffus utbredelse, er reversibelt etter seponering og ikke medfører arr. Det er mange legemidler som kan gi telogent hårtap (telogent effluvium), og hårtapet oppstår da vanligvis 2-4 måneder etter oppstart eller doseøkning av legemidlet. Tilstanden oppstår ved at et økt antall hårfollikler prematurt går over fra vekstfasen (anagen fase) til hvilefasen (telogen fase) som avsluttes med at håret faller av. Balansen mellom fasene forrykkes og hårtapet øker. Prognosen er avhengig av om utløsende årsak fjernes eller korrigeres. Ved seponering av legemidler som gir håravfall, vil det gjerne gå 2-3 måneder før stabilisering og gjenvekst av hår opptrer. Vesentlig kosmetisk bedring ses normalt innen 6-12 måneder. I tillegg til legemidler kan telogent hårtap utløses av mange former for fysisk eller psykisk stress, for eksempel alvorlig infeksjon, forverring av kronisk sykdom, hypo-/hypertyreoidisme og kirurgi (1).

Alopecia areata
Det er oppgitt at den aktuelle kvinnen fikk brått og uttalt hårtap over store deler av kroppen. Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) beskriver at alopecia areata (flekkvist håravfall) kan variere i omfang og kan ramme all kroppsbehåring. Dersom alt hår på hodet blir borte, betegnes tilstanden som alopecia totalis, og dersom alt hår på kroppen blir borte, brukes betegnelsen alopecia universalis. Ved total eller universell alopeci vurderes det rimelig å henvise til hudlege. Flekkvist hårtap oppstår vanligvis over kort tid og ofte i ung alder. Det skyldes autoimmun sykdom som oppstår hos genetisk disponerte. Stress og miljøfaktorer kan virke utløsende. Tilstanden er assosiert med andre autoimmune tilstander som diabetes, vitiligo og thyreoideaforstyrrelser. Mer enn halvparten får håret spontant tilbake innen 6-12 måneder (6).

UpToDate oppgir at faktorer som infeksjoner, legemidler og vaksinasjoner har vært foreslått å kunne bidra til episoder med alopecia areata. Det er ikke spesifisert hvilke legemidler (7).

I WHOs internasjonale bivirkningsdatabase er det per i dag 1307 rapporter på alopecia, 18 rapporter på alopecia areata og noen enkeltrapporter på alopecia totalis/alopecia universalis assosiert med atorvastatin. Dataene er innsamlet via spontanrapporteringssystemet, og WHO understreker at opplysningene ikke kan brukes for dokumentere sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen eller til å vurdere frekvens av bivirkningen (8).

Referenser:
  1. Myhr R, Aa E. Legemiddelindusert hårtap. Utposten 2014; 51(7/8): 54-6.
  2. National Institutes of Health. U.S. National Library of Medicine. PubMed. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/ (Søk: 5. november 2020).
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtaler (SPC) Atorvastatin. https://www.legemiddelsok.no/ (Søk: 5. november 2020).
  4. Micromedex® 2.0 (online). Atorvastatin (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 30. oktober 2020).
  5. Segal AS. Alopecia associated with atorvastatin. Am J Med 2002; 113(2): 171.
  6. Norsk elektronisk legehåndbok. Alopesi, flekkvis. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 15. mars 2019).
  7. Messenger AG. Alopecia areata: Clinical manifestations and diagnosis. Version 29.0 In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 22. mai 2019).
  8. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 6. november 2020).