Frågedatum: 2021-02-11

RELIS database 2021; id.nr. 13789, RELIS Sør-Øst

Kortikosteroider for å lindre hudreaksjoner etter strålebehandling

Fråga: Mange pasienter som mottar strålebehandling opplever hudirritasjoner og kløe under og etter strålebehandling. De fleste blir anbefalt å bruke fuktighetskrem/-lotion hele veien, men det ser ut som det ikke alltid er nok. Noen pasienter blir også anbefalt å bruke en mild kortison i perioder, men sykepleiere og stråleterapeuter er usikker om hydrokortison krem 1% gir nok effekt. Flere internasjonale klinikker anbefaler at mometason 0,1 % krem ( tilsvarer Elocon 0,1 % krem i Norge) brukes som både forebyggende og behandlende for hudirritasjoner under strålebehandling. Men hvor lenge kan pasienter bruke det og hvor lenge før stråling må de smøre? Kan de få reaksjoner forårsaket av kortison under stråling? Det er vanskelig å skille mellom hudreaksjoner forårsaket av stråling eller kortison. Spørsmål fra farmasøyt.

Sammanfattning: Bruk av kortikosteroider for å lindre hudreaksjoner etter strålebehandling er blant annet nevnt i behandlingsprosedyren på OUS og i andre retningslinjer og oversiktsartikler. Det er ikke gjort sammenlignende studier av ulike styrker/virkestoffer av topikale kortikosteroider og derfor vites ikke om det er stor forskjell på klinisk effekt mellom de ulike kortikosteroidene. Det er heller ikke gjort studier av forskjellig behandlingstid. Vi legger til grunn at dette må vurderes klinisk for den enkelte pasient. Det samme gjelder spørsmålet om hudplager kan skyldes stråling eller kortikosteroidbruk.

Svar: Vi har tatt utgangspunkt i e-håndbokdokumentet «Strålebehandling og hudreaksjoner» for OUS (1). Her står det at mild kortikosteroidkrem kan brukes ved kløe/irritasjon i strålefeltet og i maksimum 14 dager. E-håndbokdokumentet har flere referanser til underliggende litteratur. Vi har ikke gått inn på en detaljert gjennomgang av alle studiene, men gjennomgått enkelte referanser og supplert med et oppdatert søk i PubMed.

Et grunnleggende punkt for behandling med topikale kortikosteroider er at man ikke bruker sterkere steroider enn nødvendig. Hydrokortison er klassifisert som et mildt kortikosteroid (gruppe I), mens mometason er et sterkt kortikosteroid (gruppe III). Et trinn i mellom disse ligger hydrokortison butyrat og desonid (gruppe II). Vi går ut fra at avdelingene som utfører strålebehandling gjør vurdering av hvilke pasienter som skal behandles med topikale steroider, og hvor sterkt steroid de trenger.

Et vesentlig punkt er at ingen av de studiene som foreligger har sammenlignet effekt av forskjellige steroider. Det som er sammenlignet er stort sett steroidkrem versus placebo (krem/lotion uten steroid). Dermed er det ikke holdepunkter for en generell anbefaling om hvilket kortikosteroid som bør velges. Det er ikke dokumentasjon for at mometason generelt bør velges fremfor det svakere hydrokortison.

Prosedyren i e-håndboken viser blant annet til en dansk behandlingsretningslinje (2) som nevner mometason krem ved hudirritasjon og kløe, med henvisning til en studie der man fant en bedre effekt enn ved bruk av fuktighetskrem alene. I denne studien ble ikke mometason sammenlignet med hydrokortison og sier derfor ikke noe om forskjell mellom disse.

I UpToDate nevnes mometason og hydrokortison på lik linje ved bruk av topikalt kortikosteroid mot stråledermatitt (5).

En oversiktsartikkel kommenterer studier med forskjellige kortikosteroider i behandling av stråleskadet hud (3). Her er forfatternes konklusjon at resultatene har variert og at ikke alle studiene har sett en klar effekt i forhold til placebo. En studie med hydrokortison fra 2016 (4) er ikke med i denne oversikten. Her fant forfatterne en viss reduksjon i symptomscore, men effekten varierte med tidsforløp. Forfatterne av oversiktsartikkelen skriver at de som anbefaler bruk av kortikosteroider tilråder bruk av steroider med lav eller middels styrke på bestrålt område 1-2 ganger daglig etter stråling. Bivirkningsrisiko ved behandlingen ser ikke ut til å være godt undersøkt. Forfatterne av oversiktsartikkelen kommenterer at man ikke kjenner til om risiko for infeksjon, telangiektasi eller hudatrofi er økt ved bruk av topikale kortikosteroider.

Behandlingsvarigheten ser ikke ut til å være undersøkt og er ikke kommentert i oversiktsartikkelen. I de underliggende studiene vi har gjennomgått har behandlingen pågått gjennom hele perioden med stråling og et par uker etterpå, med begrensninger for påføringstidspunkt i forhold til strålebehandlingen (ikke for tett opp til behandling). E-håndboken oppgir derimot en behandlingsvarighet på høyst et par uker, som er vanlig for topikale steroider.

1. Oslo universitetssykehus. Strålebehandling og hudreaksjoner. http://ehandbok.ous-hf.no/document/998, 13. juni 2016.
2. Center for kliniske retningslinjer. Forebyggelse og behandling af akutte hudreaktioner hos kræftpatienter, der modtager ekstern strålebehandling for deres kræftsygdom. https://cfkr.dk/media/353352/Forebyggelse%20og%20behandling%20af%20akutte%20hudreaktioner%20hos%20kræftpatienter,%20der%20modtager%20ekstern%20strålebehandling%20for%20deres%20kræftsygdom..pdf
3. Bray FN, Simmons BJ, Wolfson AH, et al. Acute and Chronic Cutaneous Reactions to Ionizing Radiation Therapy. Dermatol Ther 2016; 6 (2): 185-206.
4. Meghrajani CF, Co HS, Arcillas JG, et al. A randomized, double-blind trial on the use of 1% hydrocortisone cream for the prevention of acute radiation dermatitis. Exp Rev Clin Pharmacol 2016; 9 (3): 483-91.
5. Wolf JR, Hong AM. Radiation dermatitis. Version 14.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 18.desember 2019).