Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Erfaringer med tendinitt som bivirkning av isotretinoin?



Fråga: Lege har en pasient som etter cirka 2 måneder på isotretinoin i gradvis opptrappende dose har fått sterke bevegelsesavhengige smerter i begge hæler og oppover mot leggen, suspekte på akillestendinitt, bilateralt. Ingen effekt av å seponere isotretinoin (1 uke siden) samt behandling med diklofenak. CK er helt normal. Tendinitt er oppført som en sjelden bivirkning av isotretinoin. Noen erfaringer knyttet til dette?

Sammanfattning: I litteraturen er det er beskrevet flere tilfeller av akillestendinitt ved bruk av isotretinoin.

Svar: I den norske preparatomtalen for Isotretinoin er tendonitt (uten nærmere spesifisering) beskrevet som en svært sjelden bivirkning (1). Også i Clinical Pharmacology er det oppgitt at «tendonitis» har blitt rapportert ved bruk av isotretinoin (2).

I Clinical Pharmacology er det også beskrevet at: «Minimal skeletal hyperostosis and calcification of ligaments and tendons have also been observed by X-ray in prospective studies of nodular acne patients treated with a single course of isotretinoin at recommended doses» (2). I en tidligere RELIS-utredning er det beskrevet at en rekke skjelettabnormaliteter er assosiert med retinoider generelt, herunder akillestendonitt (3).

I oppslagsverket Micromedex oppgis følgende (4): «Tendinitis has been reported with isotretinoin use in clinical trials or postmarketing surveillance. Three cases of acute Achilles tendinitis in patients who received isotretinoin for acne vulgaris have been reported. Doses ranged from 0.25 mg to 1 mg/kg/day. Symptoms included acute pain, swelling, and tenderness. Modification of dose regimens allowed all 3 patients to continue therapy.» Artikkelen (1992) det refereres til i Micromedex beskriver de tre nevnte tilfellene (5, vedlagt).

I en artikkel fra 2015 beskrives en prospektiv observasjonsstudie hvor forfatterne presenterer revmatologiske symptomer hos pasienter som fikk systemisk behandling mot akne (isotretinoin og tetracyklin). 42 pasienter diagnostisert med acne vulgaris ble behandlet med isotretinoin og 32 pasienter ble behandlet med tetracyklin. Tre av pasientene behandlet med isotretinoin utviklet akilles entesopati og én pasient utviklet både akilles entesopati og ensidig sakroiliitt. Pasientene som utviklet revmatiske symptomer restituerte etter seponering av isotretinoinbehandling (6, vedlagt).

I en kasusrapport fra 2018 beskrives en pasient som utviklet vaskulitt, oligoartritt, myositt og tendinitt som ble vurdert å være assosiert med bruk av isotretinoin. Slik vi forstår artikkelen ble isotretinoin seponert ved innleggelse, mens pasienten først utviklet plager forenlig med tendinitt i begge akillessener fire dager senere. Forfatterne bemerker at: «Terminal elimination half-life of unchanged isotretinoin is approximately 19 hours (range 7-39 hours), with its major metabolite (4-oxo-isotretinoin) having a terminal half-life of 29 hours. As such, after treatment discontinuation, isotretinoin and its active metabolites can be expected to be present for approximately 1 week, which corresponds to the patient’s clinical course.» Seponeringen førte imidlertid til fullstendig klinisk og biokjemisk remisjon over de neste dagene (7, vedlagt).

Ved søk i Verdens helseorganisasjon (WHO) sin bivirkningsdatabase finnes det globalt i underkant av 70 000 rapporter på «isotretinoin». Ved søk på «isotretinoin» og «tendonitis» finner vi omtrent 170 rapporter, hvorav cirka 20 på «achilles tendinitis» og 5 på «achilles tendonitis» (8).

Rapportene i WHO-databasen er spontanrapporter som kommer fra vanlig klinisk bruk av legemidler. Det er en kjent (stor) underrapportering til dette systemet og meldingene kan ikke alene brukes til å konkludere om årsakssammenheng eller til å angi frekvens av meldte bivirkninger, da man ikke kjenner til hvor mange hendelser som ikke er blitt rapportert. Pasientene kan videre ha brukt andre (utløsende) legemidler eller det kan være andre forhold av betydning for hendelsesforløpet. WHO understreker derfor at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Isotretinoin Orifarm. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 18. mai 2020).
  2. Clinical Pharmacology database. Isotretinoin. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Sist oppdatert: 8. november 2019).
  3. RELIS database 2012; spm.nr. 2763, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  4. Micromedex® 2.0 (online). Isotretinoin (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 27. januar 2021).
  5. Bottomley WW, Cunliffe WJ. Acute Achilles tendonitis following oral isotretinoin therapy for acne vulgaris. Clin Exp Dermatol. 1992; 17(4): 250-1.
  6. Alkan S, Kayiran N, et al. Isotretinoin-induced spondyloarthropathy-related symptoms: A prospective study. J Rheumatol. 2015; 42(11): 2106-9.
  7. Mangodt TC, Joos R, et al. Perinuclear antineutrophil cytoplasmic antibody-positive vasculitis, oligoarthritis, tendinitis, and myositis associated with isotretinoin in a 15-year-old boy: Case report and review of literature. Pediatr Dermatol. 2018; 35(3): e173-e177.
  8. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 23. februar 2021).