Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kombinasjon melkesyrebakterier (probiotika) og antibiotika



Fråga: En farmasøyt spør om man kan bruke melkesyrebakterieprodukter (probiotika) sammen med antibiotikabehandling.

Sammanfattning: Det er mulig å bruke melkesyrebakterier (probiotika) produkter samtidig med antibiotikakur for ellers friske voksne. Kunnskapsgrunnlaget for bruk av probiotika er imidlertid meget tynt, og det er flere mulige sikkerhetsproblemer. Vi ser ikke noen hensikt i å tilføre probiotika ved antibiotikakurer som er vanlige i norsk allmennpraksis.

Svar: Probiotika brukes om produkter som inneholder levende definerte mikroorganismer, vanligvis bakterier. Det finnes flere produkter på markedet og de er ikke like når det gjelder innhold av bakteriestammer eller antall bakterier.

Vi er ikke kjent med at tilførsel av probiotika (melkesyrebakterier) påvirker selve antibiotikakuren. I teorien kan imidlertid probiotika være utsatt for påvirkning fra antibiotika og dermed få redusert en eventuell effekt.

I en nyere studie ble det funnet at tarmen tar lengre tid på å komme seg etter antibiotikakur hvis man tar probiotika (1). En norsk debattartikkel sier blant annet følgende om studien: «I studien gjennomgikk friske individer tablettbehandling med antibiotika før de ble fordelt i tre grupper med ulik etterbehandling: probiotika, tilførsel av avføring eller ingen etterbehandling. Av de tre gruppene brukte de som inntok probiotika lengst tid på å gjenopprette mangfoldet (diversiteten) i tarmfloraen, også sammenlignet med gruppen uten etterbehandling» (2).

Det er mye som er ukjent rundt bruk av probiotika. RELIS har tidligere ikke funnet holdepunkter for at det har noen hensikt å tilføre probiotika ved antibiotikakurer som er vanlige i norsk allmennpraksis. Sikkerhet ved bruk av probiotika er heller ikke helt klarlagt, og Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har tidligere uttalt at probiotika ikke skal gis til kritisk syke pasienter (3). En nyere artikkel i Nature Medicine oppsummerer mulige fordeler, utfordringer og begrensninger med probiotika. Kunnskapsgrunnlaget for de fleste sykdomsgrupper er meget tynt, og har mange metodologiske feil. Forfatterne påpeker også at mens probiotika kan være trygt å bruke hos friske voksne, har bruken blant annet vært assosiert med høyere risiko for infeksjon hos små barn, nyfødte, postoperative, intensivpasienter og immunsupprimerte (4).

Referanse 3 og 4 tilsendes spørsmålsstiller.

Referenser:
  1. Suez J, Zmora N et al. Post-Antibiotic Gut Mucosal Microbiome Reconstitution Is Impaired by Probiotics and Improved by Autologous FMT. Cell 2018;174(6):1406-1423.e16.
  2. Juul FE, Valeur J. Snille bakterier finnes ikke. Tidsskr Nor Legeforen 2019; 6.
  3. Westergren T, Fjeld H et al. Probiotika til alle som får antibiotika? Nor Farmaceut Tidsskr 2016; 124: 29–30.
  4. Suez J, Zmora N et al. The pros, cons, and many unknowns of probiotics. Nat Med 2019;25(5):716-729.