Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Manukahonning og antimikrobiell virkning



Fråga: Manukahonning er en ny helsekostfarsott som er i gang med å spre seg som "ild i tørt gress". Hva er bevist virkning og bivirkning? Er det bedre enn norsk mørk honning i forhold til antibakteriell eller antiviral virkning? Henvendelse fra sykepleier.

Svar: Bier lager honning av nektar fra ulike planter. Honningens sammensetning vil variere avhengig av hvilke plantetyper biene henter sin nektar fra. Honning inneholder sukker, hovedsakelig fruktose og glukose, men også noen disakkarider. I tillegg inneholder honning fettsyrer, proteiner, aminosyrer, samt noen vitaminer og mineraler (1).

Honning er et av de eldste medisinene man kjenner til og har vært benyttet i folkemedisinen mot ulike hudsykdommer som sår, brannsår, eksem, psoriasis og flass. Honning hevdes å redusere inflammasjon, ødem og eksudasjon, fremmer tilheling, reduserer arrdannelse og stimulerer vevsregenerering (2). I tillegg inntas honning for å lindre hoste (1).

Manukahonning er laget av nektar fra Manuka (Leptospermum scoparium). Manuka vokser på Australias østkyst, på New Zealand og i Tasmania (3).

Søk etter kliniske studier med manuka honey i Pubmed gir 10 treff. Vi har sett gjennom abstractene. Studiene som er gjort dreier seg i hovedsak om bruk ved sårtilheling, men vi har ikke vurdert kvaliteten til disse studiene. En sårdressing (omslag til å legge på sår) med manukahonning (Medihoney) er godkjent av FDA som medisinsk utstyr (1).

Når det gjelder bivirkninger kan honning forårsake allergiske reaksjoner, og noen honningtyper kan være infisert med sporer av Clostridium botulinum, som kan medføre botulismeforgiftning hos spe- og småbarn under 12 måneder (1,2). Dette er bakgrunnen for hvorfor honning frarådes til denne aldersgruppen.

Som nevnt innledningsvis varierer sammensetningen av honningen avhengig av plantetypen nektaren kommer fra. I en oversiktsartikkel vises det til at den antimikrobielle effekten også varierer som følge av dette (4, vedlagt). Det hevdes ofte at manukahonning har høy antimikrobiell aktivitet. Men også andre honningtyper har tilsvarende aktivitet. Mørk honning sies å ha lignende antibakteriell aktivitet som manukahonning, mens lysere honning har lavere antibakteriell aktivitet. Vi har ikke funnet publiserte studier som sammenligner norsk mørk honning med manukahonning.

Referenser:
  1. Natural Medicines Comprehensive Database. Honey. http://www.naturaldatabase.com/ (20. februar 2012).
  2. RELIS database 2007; spm.nr. 3241, RELIS Sør. (www.relis.no/database)
  3. Hjelmstad R. Urtekildens planteleksikon. Manuka. http://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/lept_sco.htm (sitert 21. februar 2012).
  4. Al-Waili NS, Salom K et al. Honey and microbial infections: a review supporting the use of honey for microbial control. J Med Food 2011; 14(10): 1079-96.