Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kvetiapin til gravid



Fråga: Sykehuslege har en gravid pasient i første trimester som bruker Quetiapin (kvetiapin) 25 mg daglig mot søvnvansker. Hun har PTSD og sliter med søvn hvis hun ikke bruker kvetapin daglig for søvn. Det er fare for forverring av grunnlidelse hvis pasienten ikke bruker kvetapin for søvn. Kan dere gi en oppdatering på bruk av kvetiapin under graviditet?

Svar: Vi oppsummerer her kort hva som er kjent om bruk av kvetiapin under graviditet. Spørsmålsstiller fikk i tillegg tilsendt mer omfattende informasjon om kvetiapin og sikkerhet under graviditet fra teratologiinformasjonstjenesten i Storbritannia (1).

Søvnproblemer bør behandles best mulig
Kvinnen har PTSD. Overordnet vil vi anse at risikoen ved sykdommen (PTSD) er klart større enn risikoen ved legemiddelbehandling med kvetiapin, slik at risiko-/nytte-vurderingen er i favør av best mulig behandling av søvnvanskene. I dette tilfellet benyttes dessuten en lav dose kvetiapin på 25 mg.

Oppsummert om kvetiapin og graviditet (1-6)
Det finnes nå en del kunnskap om kvetiapin og sikkerhet i svangerskap. Datagrunnlaget består av rundt 5400 graviditeter. Det vi har av studier tyder på at bruk av medisinen ikke øker sjansen for fosterskader hos barnet. Det foreligger mindre informasjon om andre svangerskapskomplikasjoner og bruk av kvetiapin. En studie med 174 gravide som brukte kvetiapin fant en noe økt risiko for spontanabort (justert RR 1.65, 95% KI 1.28–2.15) (5). Forskerne bak studien påpeker imidlertid at funnet trolig skyldes konfunderende faktorer. Samlet sett vurdere vi kunnskapen som finnes til nå om kvetiapin/ andregenerasjons antipsykotika med hensyn til ulike svangerskapskomplikasjoner, slik som spontanaborter og for tidlig fødsel, som heller betryggende.

Andregenerasjons antipsykotika kan ha metabolske effekter (fedme og diabetes) hos ikke-gravide, og det anbefales ofte for sikkerhets skyld at det følges med på fosterets vekst og blodglukose hos mor når gravide bruker legemidler som kvetiapin. Det er imidlertid ikke noen overbevisende data som tyder på at antipsykotika er forbundet i stor grad med verken høy eller lav fødselsvekt hos fosteret/barnet. I dette tilfellet er dosen av kvetiapin så lav at vi ikke mener at det er indisert med tett oppfølging av metabolske effekter. Langtidseffekter hos barnet er i liten grad undersøkt, men det er ingen direkte mistanke om uttalte uheldige effekter av antipsykotikabruk under svangerskapet.

Farmakokinetiske endringer
Under en graviditet skjer en rekke fysiologiske forandringer som kan påvirke farmakokinetikken til legemidler. Kvetiapin er en medisin som har vist relativt stor reduksjon i blodnivået utover i svangerskapet. I en studie med med 35 graviditeter hvor mor brukte 400 mg kvetiapin i gjennomsnitt, fant forskerne en 57 % og 76 % reduksjon i serumkonsentrasjonen i henholdsvis 2. og 3. trimester (6). Det kan derfor være behov for å øke dosen utover i svangerskapet for å oppnå samme effekt. Effekt av behandlingen bør derfor følges opp, og dosen bør eventuelt økes.

Symptomer etter fødsel
Ved bruk av kvetiapin eller andre antipsykotiske legemidler gjennom svangerskapet eller nær fødsel kan legemidlene medføre neonatale adaptasjonssymptomer hos barnet etter fødsel. Ved bruk av lave doser kvetiapin, slik som her, anser vi det likevel som lite sannsynlig at kvetiapin vil utløse slike symptomer.

Neonatale adaptasjonssymptomer hos nyfødte som følge av in utero-eksponering for kvetapin kan blant annet bestå av økt irritabilitet, muskelrigiditet, skjelvinger, endret muskeltonus, problemer med å ta brystet, respiratorisk distress og somnolens. Frekvensen av slike reaksjoner er ukjent. Etter vår mening er risikoen for slike symptomer hos barnet ikke grunn til ikke å bruke kvetiapin hvis behandlingen er viktig for mors psykiske helse. Symptomene som kan oppstå etter fødsel er som regel milde og går vanligvis over av seg selv etter noen dager, men noen barn kan trenge ekstra oppfølging.

Ny veileder i fødselhjelp 2020
Vi vil også nevne at Veilederen i fødselshjelp er nylig oppdatert (7). I kapittelet om mental helse oppsummer forfatterne av kapittelet følgende anbefalinger vedrørende medikamentell behandling ved psykisk sykdom (ordrett gjengitt under):

• Vi anbefaler at faste psykofarmaka ikke seponeres uten at behandlende lege (psykiater/fastlege) konsulteres. (III)
• Vi anbefaler at legemiddelbehandling bør alltid kombineres med ikke-farmakologisk behandling (samtalebehandling, psykososiale intervensjoner, familieterapi etc.). (III)
• Vi anbefaler at kvinner med alvorlig psykisk sykdom som står på legemidler når de blir gravide fortsetter med det etter grundig risiko-nytte vurdering. (III)
• Vi anbefaler at gravide med alvorlig psykisk sykdom i svangerskapet og med tidligere god respons på legemidler, tilbys behandling med legemidler etter grundig risiko-nytte vurdering. (III)
• Bytte fra et psykofarmaka til et annet kan imidlertid være problematisk. Vi foreslår at hvis kvinnen har alvorlig psykisk sykdom og allerede er gravid, bør et slikt bytte frarådes. (III)
• Vi anbefaler at valg av farmakoterapi bør gjøres ut ifra sikkerhetsprofil i svangerskapet og evt. tidligere god respons. (III)
• Vi foreslår ved bruk av antidepressiva, antipsykotika eller lamotrigin anbefales det monitorering av serumkonsentrasjon pga. farmakokinetiske endringer i løpet av svangerskapet. (III)
• Vi anbefaler at nyfødte som har blitt eksponert for psykofarmaka tett opp mot fødsel observeres for perinatale komplikasjoner, særlig respirasjonsvansker. (III)
• Vi anbefaler at kvinner som bruker psykofarmaka kan i de aller fleste tilfellene amme. (III)


Spørsmålsstiller fikk i tillegg tilsendt lenke til kapittelet i veilederen (7), og ble oppfordret til å ta ny kontakt hvis det var ønske om å diskutere informasjonen her eller behandling av den aktuelle pasienten.

Referenser:
  1. UKTIS (UK teratology information service). Quetiapine in pregnancy. https://www.toxbase.org (Publisert: mars 2018).
  2. Hendrick V. Teratogenicity, pregnancy complications, and postnatal risks of antipsychotics, benzodiazepines, lithium, and electroconvulsive therapy. Version 20.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 3. juni 2019).
  3. Damkier P, Videbech P. The Safety of Second-Generation Antipsychotics During Pregnancy: A Clinically Focused Review. CNS Drugs 2018; 32(4): 351-366.
  4. Organization of teratology information specialists (OTIS). Quetiapine (Seroquel®). http://www.otispregnancy.org/ (Publisert: mars 2019).
  5. Sørensen MJ, Kjaersgaard MI et al. Risk of Fetal Death after Treatment with Antipsychotic Medications during Pregnancy. PLoS One. 2015; 10(7): e0132280.
  6. Westin AA, Brekke M et al. Treatment with antipsychotics in pregnancy: Changes in drug disposition. Clin Pharmacol Ther 2018; 103(3): 477-484.
  7. Legeforeningen. Veileder i fødselshjelp (2020). Mental helse. https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/veileder-i-fodselshjelp/mental-helse-i-svangerskapet/ (Søk: 17. juli 2020).