Frågedatum: 2012-02-24

RELIS database 2012; id.nr. 1412, RELIS Sør-Øst

Langtidsbivirkninger, effektendring og avhengighet ved bruk av SSRI

Fråga: Mange pasienter behandlet med SSRI-preparater ønsker forlenget behandlingstid ut over de "flere måneder" som Felleskatalogen anviser. Lege har søkt etter informasjon om langtidsbivirkninger, avtagende virkning, tilvenning og avhengighet ved langtidsbehandling uten egentlig å finne utfyllende dokumentasjon. Finnes det noen nyere informasjon om dette?

Svar: Langtidsbivirkninger av SSRI
RELIS har tidligere gjort en utredning vedrørende bivirkninger av SSRI ved langtidsbruk omtales, og denne vedlegges spørsmålsstiller i sin helhet (1).

Seponeringsvansker og avhengighet
En god andel pasienter opplever seponeringssymptomer når de skal slutte med et SSRI eller et annet antidepressivum. Forekomsten varierer fra 20 % til over 50 % og oppstår som regel ved brå seponering av legemiddelet. Seponeringssymptomene er vanligvis milde og forbigående (varer noen dager). De omfatter gastrointestinale og andre generelle somatiske symptomer, sensoriske symptomer (parestesier og nummenhet), bevegelsessymptomer (parkinsonisme og akatisi) og nevropsykiatrisk ubehag (søvnforstyrrelser, nedsatt kognisjon og aktivering eller mani). Det ser ut til at seponeringssyndrom kan oppstå etter bruk utover 5 uker, og medikamenter med kort halveringstid øker risikoen for utviklingen av dette syndromet (2). For ytterligere informasjon vises det til referanse 2.

Alle ubehagelige seponeringsreaksjoner tilknyttet et legemiddel har et visst potensial til å kunne lede mot avhengighet. Det er sannsynligvis interindividuell variasjon i risikoen for dette, men økt alvorlighetsgrad av slike seponeringssymptomer øker sannsynligheten for avhengighet. Alle pasienter som har vanskeligheter med å slutte med et SSRI selv ved nedtrapping, bør anses som avhengige dersom ikke årsaken er en forverring av depresjonen (3).

Tilvenning eller avtagende virkning av SSRI
Det kan være vanskelig å skille mellom residualsymptomer ("restsymptomer") av depresjon, takyfylaksi, sent tilkomne bivirkninger av legemiddelet som brukes og symptomer tilknyttet sykdomsprogresjon. Det har vært observert at flere pasienter som bruker SSRI tilsynelatende mister effekt av legemiddelet over tid og får gjennombruddssymptomer, såkalt takyfylaksi (4). Det er omdiskutert om denne reduksjonen i effekt skyldes adaptasjon til legemiddelet eller oppblomstring av symptomer hos pasienter som har vært såkalte "placebo-respondere" (dvs. respondert på de ulike elementene av behandlingen). Det kan ikke utelukkes at det forekommer adaptasjon til legemiddelbruk, men Zimmerman og medarbeider antyder at de fleste tilfeller av langtidsbehandling med SSRI der effekten forsvinner over tid, skyldes et tap av den initiale placeboresponsen (5). Imidlertid er det behov for flere studier på området for å underbygge dette.

1. RELIS database 2006; spm.nr. 2073, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database)
2. Larsen BM, Myhr K. Starte opp og slutte med et antidepressivum – like lett? Nor Farm Tidsskr 2011; nr. 3: 18-9.
3. Myhr K. Legemidler ute av kontroll? Antidepressiva og en konspirasjon av velvilje. Utposten 2004; nr. 7: 16-8.
4. Trivedi MH, Hollander E et al. Clinical evidence and potential neurobiological underpinnings of unresolved symptoms of depression. J Clin Psychiatry 2008; 69(2): 246-58.
5. Zimmerman M, Thongy T. How often do SSRIs and other new-generation antidepressants lose their effect during continuation treatment? Evidence suggesting the rate of true tachyphylaxis during continuation treatment is low. J Clin Psychiatry 2007; 68(8): 1271-6.