Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Behandling av analfissur med nifedipin- eller minoksidilsalve



Fråga: Lege har spørsmål om bruk av salve med nifedipin eller minoksidil ved analfissur. Er dette noe som er gjort tidligere og burde forsøkes? Er det noen kjente kontraindikasjoner eller forsiktighetsregler for bruk?

Sammanfattning: Topikal bruk av nifedipin er oppgitt som et behandlingsalternativ ved analfissurer i både norske og utenlandske kilder, og kan blant annet være egnet hos pasienter som får får plagsomme bivirkninger av glyserolnitrat. Minoksidil ser ut til å være mindre brukt. Vi har ikke funnet konkrete kontraindikasjoner eller forsiktighetsregler som gjelder bruk av salver med disse legemidlene på analfissurer.

Svar: Både nifedipin og minoksidil er brukt som topikal behandling av analfissur. Av disse to ser det ut til å finnes mest dokumentasjon og klinisk erfaring med nifedipin.

Topikal bruk av nifedipin
Flere norske og utenlandske kilder oppgir nifedipin som en aktuell behandlingsmulighet hos pasienter med analfissur (1-5), for eksempel hos pasienter som plages med hodepine ved bruk av glyserolnitrat. Samtlige av disse kildene fremhever at salver med kalsiumantagonister, slik som nifedipin gir færre bivirkninger enn glyserolnitrat (1-5).

I e-metodeboken til Oslo universitetssykehus (OUS) står det blant annet følgende under behandling av analfissur: "Et alternativ til Rectogesic er Nifidepine salve 0,2% som påsmøres 2-4 ganger daglig i 8 uker. Dette er et uregistrert preparat som blandes etter avtale med apoteket, og kan kjøpes bl.a. på sykehusapoteket på Ullevål. Denne salven har færre bivirkninger enn Rectogesic, og enkelte små studier viser bedre effekt av Nifidepine Salve enn Rectogesic. Ved begge behandlingene ser man opp mot 50 % residiv av fissur etter endt behandling (4)."

En amerikansk veileder fra 2017 skriver blant annet følgende om effekten av nifedipin ved analfissur: "Topical calcium channel blockers (typically diltiazem or nifedipine) have been associated with healing rates of anal fissures of 65% to 95%. Side effects, particularly headaches, are significantly less frequent than experienced with topical nitrates. Although superior rates of healing for chronic anal fissures are described, it should be noted that this trend is not unanimously reported, leading to pooled analyses that have not been able to confirm a clear advantage in healing with this class of medications in comparison with topical nitrates. There are data to suggest that the cure rate associated with topical calcium channel blockers is increased with increasing frequency of daily application (5)."

Mindre info om minoksidil
Ingen av behandlingsanbefalingene vi har sett i nevner minoksidil, noe som kan tyde på at dette legemidlet i mindre grad benyttes ved analfissurer per tid. Analfissurer er heller ikke nevnt under oversikten over bruksområder for minoksidil i de amerikanske databasene Lexicomp og Micromedex (verken under FDA-godkjente eller ikke-FDA-godkjente indikasjoner).

Ved søk i PubMed har vi imidlertid funnet enkelte publikasjoner/studier hvor slik bruk av minoksidin er beskrevet. Ifølge en systematisk oversiktsartikkel fra i fjor ble minoksidil for føste gang omtalt som en mulig behandling av kronisk analfissur i 2005. Etter dette har legemidlet angivelig i økende grad blitt ansett som et behandlingsalternativ ved denne typen plager. Resultatene fra de randomiserte kontrollerte studiene som er inkludert i oversiktsartikkelen kan imidlertid tyde på at minoksidil er noe mindre effektiv sammenlignet med en del andre behandlingsalternativer (6).

Kontraindikasjoner og forsiktighetsregler
Ingen av kildene vi har sett i oppgir bestemte kontraindikasjoner eller forsiktighetsregler ved topikal bruk av nifedipin eller minoksidil ved analfissur. Ved annen bruk av nifedipin og minoksidil er hypersensitivitet for innholdsstoffene nevnt som en kontraindikasjon (7-9). Det er også oppgitt flere ulike forsiktighetsregler for nifedipin depottabletter og mioksidil liniment. Det er imidlertid vanskelig å vurdere i hvilken grad disse forsiktighetsreglene også vil gjelde ved bruk av salve påført rektalt ved analfissur, siden det da er snakk om en annen type legemiddelformulering, indikasjon og applikasjonsområde/administrasjonsvei.

Referenser:
  1. Bleday R. Anal fissure: Medical management. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 24. februar 2020).
  2. Norsk elektronisk legehåndbok. Analfissur. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 31. oktober 2018).
  3. BNF Best practice. Anal fissure. https://bestpractice.bmj.com/topics/ (Sist oppdatert: 2. juli 2020).
  4. Oslo universitetssykehus. Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon. Medisinsk fagprosedyre. Analfissur. https://ehandboken.ous-hf.no/document/66346 (Gyldig fra: 29 mai 2018).
  5. Stewart DB, Gaertner W et al. Clinical Practice Guideline for the Management of Anal Fissures. Prepared on behalf of the Clinical Practice Guidelines Committee of the American Society of Colon and Rectal Surgeons. Dis Colon Rectum 2017; 60(1): 7-14.
  6. Boland PA, Kelly ME et al. Management options for chronic anal fissure: a systematic review of randomised controlled trials. Int J Colorectal Dis 2020; 35(10): 1807-1815.
  7. Lexicomp in UpToDate. Nifedipine: Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 28. juni 2021).
  8. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Recrea Forte 5 %. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 30. september 2020).
  9. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Minoksidil Norfri. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 7. april 2021).