Frågedatum: 2021-09-16

RELIS database 2021; id.nr. 14379, RELIS Sør-Øst

Injeksjon av PRP (blodplateberiket plasma) ved artrose

Fråga: Hvordan er dokumentasjonen på injeksjon av PRP (blodplateberiket plasma) i ledd ved artrose? En pasient spør som får dette av sin fysioterapeut.

Svar: Blodprodukter er utenfor kompetanseområdet til RELIS, men vi kan formidle noe informasjon vi har funnet.

PRP står for Platelet rich plasma, på norsk kalt blodplateberiket plasma eller plateberiket plasma og har vært gitt ved mange ulike indikasjoner. Dette er et blodplatekonsentrat med varierende mengde hvite blodlegemer som er fremstilt fra pasientens eget blod. Blodplatene inneholder blant annet en rekke vekstfaktorer. PRP lages ved at en venøs blodprøve fra pasienten sentrifugeres slik at det oppstår en lagdeling som skiller blodplater og hvite blodceller. Det ferdige produktet injiseres på aktuelt område hos pasienten (1,2).

Behandling med PRP bør settes av kvalifisert helsepersonell. Det kan nevnes at en sykepleier på en skjønnhetsklinikk har fått advarsel fra Helsedirektoratet etter selv å ha diagnostisert og gitt PRP-behandling (1).

I et skriv om behandlingsanbefalinger ved artrose fra Diakonhjemmets sykehus (3) heter det at «Andre tiltak som stamcelleterapi og plateberiket plasma (PRP) anbefales sterkt å ikke bruke fordi dokumentasjonen som foreligger er av svært dårlig kvalitet. Det er behov for mer forskning på dette området». Samtidig viser et Google-søk at dette er en behandling som tilbys av flere private medisinske sentre og institutter.

I databasen UpToDate (4,5) omtales flere behandlingsalternativer ved artrose, også PRP. Her skriver forfatterne: «Platelet-rich plasma — Due to the lack of solid evidence for the recommendation of platelet-rich plasma (PRP) injection in patients with knee OA, we do not recommend its use. Nevertheless, evidence supporting its efficacy on OA symptoms has been growing rapidly. Injection of intraarticular PRP resulted in significant improvement in knee pain and function over intraarticular placebo and intraarticular HA up to 12 months post-injection [78]. However, evidence is still limited due to overall high risk of bias in previous trials and great variability between studies regarding the number of injections (generally one to four), interval between injections, preparation of the PRP, and volume injected [78]. There is also uncertainty regarding whether individuals with less severe OA may benefit more from this intervention compared with individuals with more advanced structural damage (ie, Kellgren-Lawrence grade [KLG] =3).”

“Platelet-rich plasma — Platelet-rich plasma (PRP) is derived from autologous blood, with platelets being the main constituent. The mechanism of action is not well-understood, but it is thought to provide high concentrations of growth factors including tissue growth factor and platelet-derived growth factors, which can mediate the proliferation of mesenchymal stem cells and increase matrix synthesis and collagen formation [53]. PRP can reduce inflammation in an OA joint by enhancing the expression of NF-kappa-beta inhibitor, and thus reduce NF-kappa-beta signaling and dampen its downstream inflammatory cytokine activation [53]. It has shown the ability to switch off the inhibition of type II collagen and aggrecan gene expression in IL-1beta-activated NF-kappa-beta in chondrocytes [54]. Thus far, PRP has been predominantly been used to treat musculoskeletal conditions, particularly tendon-related pathologies. In general, no major adverse events have been reported, with only minor and transient risks and adverse effects of PRP seen, which include pain/bleeding, tenderness, and swelling and bruising at the site of injection [55]. However, general risks associated with intraarticular injections should be applied in this context, which includes risk of local infection. A systematic review of 14 randomized trials suggested that PRP may provide short-term (up to 12 months) symptomatic relief for knee and hip OA [56]. However, the majority of the trials revealed a high likelihood of biases with low to moderate methodologic quality and variability in their PRP protocols, with lack of longer-term follow-ups [56,57]. No trials have examined the structural effects of PRP in OA joints. There is a lack of standardization of the preparations of PRP amongst the trials, with varying concentration of platelet, frozen versus fresh preparations, and the filtration of white cells. Additional standardized studies are required before the use of PRP in the treatment of OA can be validated”.

1. Hofstad E. Sykepleier dignostiserte og behandlet med PRP - fikk advarsel fra Helsetilsynet. https://sykepleien.no/ (Publisert: 17. september 2019).
2. Ekås GR, Engebretsen L. Klinisk nytte av plateberiket plasma? Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135(8): 737-8.
3. Behandlingsanbefalinger ved artrose. Diakonhjemmet Sykehus. https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/nyheter/artikkelanbefaling-behandlingsanbefalinger-ved-artrose. Publisert 03.09.2019 / Sist oppdatert 04.08.2021
4. Deveza LA, Bennel K. Management of knee osteoarthritis. Version 23.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 27. mai 2021).
5. Yu S. Investigational approaches to the management of osteoarthritis. Version 31.0. UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 6. mai 2021).