Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


TPN og samtidig bruk med Buscopan og Sandostatin



Fråga: En sykepleier ved en lindrende enhet spør om parenteral ernæring er kontraindisert ved malign tarmobstruksjon. Hun synes å ha observert at pasienter med tarmobstruksjon som mottar parenteral ernæring får mer kvalme og oppkast enn de som ikke mottar parenteral ernæring, og lurer derfor spesielt på om parenteral ernæring har noen stimulerende effekt på tarmens motilitet og sekresjon. I tillegg spør hun om det foreligger noen interaksjoner mellom parenteral ernæring, og Buscopan (butylskopolamin) og Sandostatin (oktreotid).

Sammanfattning: Basert på søk i litteraturen har vi ikke funnet kontraindikasjoner for parenteral ernæring ved tarmobstruksjon. Det er mulig at parenteral ernæring har noe effekt på gastrointestinal motilitet og sekresjon, men i tilfeller der ernæring skal gis til pasienter med tarmobstruksjon, vil nok parenteral ernæring være å foretrekke over enteral ernæring. Vi har ikke funnet interaksjoner mellom parenteral ernæring, butylskopolamin og oktreotid, men både parenteral ernæring og oktreotid kan føre til hyperglykemi, så det kan være aktuelt å følge med på glukosekonsentrasjonen.

Svar: Parenteral ernæring er noe utenfor vårt kompetanseområde, da det ikke klassifiseres som et legemiddel. Vi har likevel gjort et litteratursøk og funnet følgende.

Er parenteral ernæring kontraindisert ved ileus/malign tarmobstruksjon?
Vi har gått gjennom preparatomtalen til fire ulike produkter for parenteral ernæring fra fire ulike produsenter. Ingen av disse har tarmobstruksjon oppført som kontraindikasjon (1). I det anerkjente, kliniske oppslagsverket UpToDate er tarmobstruksjon heller ikke nevnt som kontraindikasjon til behandling med parenteral ernæring (2). Både i anbefalingene i Helsedirektoratets retningslinjer og i UpToDate, frarådes bruk av parenteral ernæring hos de fleste pasienter med tarmobstruksjon og i palliativ setting (3-4). Dette virker dog å bunne i etiske vurderinger knyttet til palliativ behandling, heller enn at man har observert bivirkninger som forverrer symptomene fra tarmobstruksjonen. Behandlingsanbefalingen i UpToDate åpner for behandling med parenteral ernæring hos en selektert gruppe pasienter med malign tarmobstruksjon og lengre forventet levetid (3). Vi fant lite i litteraturen om effekten av parenteral ernæring på tarmens motilitet og sekresjon. I en review-artikkel fra 1996 fant man at høydose intravenøs administrering av aminosyrer stimulerte magesyresekresjon, pankreassekresjon og intestinal motilitet, mens intravenøs administrering av glukose hemmet gastrointestinal motilitet og sekresjon. Sistnevnte effekt var doseavhengig, altså mer inhibering ved høyere blodsukkernivå (5). Likevel, en review-artikkel i The Lancet Gastroenterology and Hepatology, viser til at enteral ernæring stimulerer til gastrointestinal motilitet i større grad enn parenteral ernæring (6). Det er altså mulig at parenteral ernæring i noen grad stimulerer til gastrointestinal motilitet og sekresjon, men dersom man først skal gi ernæring til en pasient hvor man ønsker å la tarmen hvile, vil parenteral ernæring nok være å foretrekke over enteral ernæring. Vi kan nevne at kvalme og oppkast er oppført som mindre vanlige bivirkninger av parenteral ernæring som forekommer hos ≥1/1000 til <1/100. Preparatomtalene vi har gjennomgått nevner også at overdosering av aminosyrer (for eksempel ved infusjon som overskrider anbefalt maksimumshastighet) kan føre til kvalme og oppkast (1). Dette kan være en alternativ forklaring på observert kvalme og oppkast hos disse pasientene.

Foreligger det interaksjoner mellom parenteral ernæring, butylskopolamin og oktreotid?
Parenteral ernæring omfatter en stor gruppe preparater som inneholder mange forskjellige kombinasjoner av ernæringskomponenter. Ikke alle interaksjonsdatabaser har alle eller noen av produktene for parenteral ernæring i søkefunksjonen sin. Interaksjonssøk på legemidler sammen med disse produktene kan derfor være komplisert eller ikke gi noen funn. Vi har gjort søk i tre interaksjonsdatabaser (7-9), og har ikke funnet interaksjoner mellom butylskopolamin, oktreotid og Kabiven (et vanlig brukt preparat innenfor parenteral ernæring). Det står heller ikke beskrevet i preparatomtalene til Buscopan, Sandostatin eller Kabiven noe som skulle tilsi at disse preparatene interagerer med hverandre (1). Dette betyr ikke at slike interaksjoner ikke finnes, men hvis de gjør det så er de ikke kjent og rapportert til interaksjonsdatabasene. I preparatomtalen til Sandostatin står det at legemiddelet kan påvirke glukosereguleringen og føre til hyperglykemi. Hypoglykemi har også vært rapportert (1). Parenteral ernæring kan også føre til hyperglykemi (2). Generelt, når man gir flere virkestoffer med felles bivirkning, kan det bli en additiv risiko for denne bivirkningen. Det kan derfor være aktuelt å følge med på glukosekonsentrasjonen hos pasienter som mottar parenteral ernæring og Sandostatin.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Lipoflex peri infusjonsvæske. Nutriflex Omega Plus infusjonsvæske. SmofKabiven infusjonsvæske. Kabiven infusjonsvæske. Buscopan injeksjonsvæske. Sandostatin injeksjonsvæske. https://www.legemiddelsok.no/ (Lest: 13. september 2021).
  2. Lexicomp in UpToDate. Parenteral Nutrition: Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Lest: 13. september 2021).
  3. Mercadante S, Bruera E et al. Palliative care of bowel obstruction in cancer patients. Version 17.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 26. juli 2021).
  4. Helsedirektoratet. Palliasjon i kreftomsorgen – Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/ (Sist oppdatert: 14. oktober 2019).
  5. Masclee AA, Gielkens HA et al. Effects of parenteral nutrients on gastrointestinal motility and secretion. Scand J Gastroenterol Suppl. 1996;218:50-5.
  6. Schörghuber M, Fruhwald S. Effects of enteral nutrition on gastrointestinal function in patients who are critically ill. Lancet Gastroenterol Hepatol. 2018; 3: 281-87.
  7. Baxter K, Preston CL, editors. Stockleys Drug Interactions (online). https://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 15. september 2021).
  8. Statens legemiddelverk. Interaksjonssøk. https://www.legemiddelsok.no/sider/Interaksjoner.aspx (Søk: 15. september 2021).
  9. Drug Interactions Checker (USA). https://www.drugs.com/drug_interactions.html (Søk: 15. september 2021).