Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Medisiner mot ADHD og redusert matlyst



Fråga: Pasient bruker metylfenidat (Ritalin) og opplever dårlig matlyst. Hvilke ADHD medisiner gir minst affeksjon av matlyst, og vil den reduserte matlysten bli bedre etter hvert? Det er kjent at atomoksin (Straterra) også har denne bivirkningen, i hvilket omfang?


Sammanfattning: Både sentralstimulerende og atomoksetin har redusert appetitt som en kjent bivirkning. Man må prøve seg frem for å se om noe fungerer bedre enn noe annet.

Svar: Saken er allerede besvart per mail og telefon. Vi vil her gjøre en oppsummering som sendes legen etter ønske.

Det er kjent at nedsatt appetitt er en klasseeffekt, og en bivirkning ved bruk av alle de ulike sentralstimulerende. I tillegg er dette også et problem ved bruk av atomoksetin slik som spørsmålsstiller selv er klar over.

NEDSATT APPETITT VED BRUK AV DE ULIKE LEGEMIDLENE
Ifølge Clinical Pharmacology (CP) er GI-reaksjoner et kjent problem ved bruk av sentralstimulerende. Og for metylfenidat er dette rapportert som en bivirkning hos om lag 2% av de voksne brukerne (1). Mens UpToDate angir at dette var rapportert hos 2-28% av de voksne som fikk metylfenidat (2).

For amfetamin/deksamfetamin ble det i de kliniske utprøvningene rapportert tap av appetitt hos 30-30% av voksne (3), mens UpToDate kun angir at vekttap og anoreksi er sett (4).

Clinical Pharmacology oppgir at redusert appetitt er observert hos 27% voksne ved bruk av lisdeksamfetamin (5). Videre sier UpToDate at redusert matlyst er sett hos 8-27% voksne som bruker legemidlet (6).

Når det gjelder atomoksetin ble det observert redusert appetitt hos 11% av de voksne brukerne versus 2% i placebogruppen (7). UpToDate angir insidensen av redusert matlyst hos voksne atomoksetin-brukere til å være 15-23% (8).

Siden redusert appetitt er et problem som generelt er tilknyttet de ulike ADHD-legemidlene (sentralstimulerende og atomoksetin), er måten man kan finne ut hva pasienten tolererer på, å prøve seg frem med de ulike virkestoffene og formuleringene. Ved sakte introduksjon og opptrapping øker forhåpentligvis risikoen for at bivirkningene blir noe mildere over tid.

Referenser:
  1. Clinical Pharmacology database. Methylphenidate. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Søk: 15. oktober 2021).
  2. Lexicomp in UpToDate. Methylphenidate: Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 15. oktober 2021).
  3. Clinical Pharmacology database. Amphetamine/dextroamphetamine. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Søk: 15. oktober 2021).
  4. Lexicomp in UpToDate. Dextroamphetamine: Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 15. oktober 2021).
  5. Clinical Pharmacology database. Lisdexamphetamine. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Søk: 15. oktober 2021).
  6. Lexicomp in UpToDate. Lisdexamphetamine: Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 15. oktober 2021).
  7. Clinical Pharmacology database. Atomoxetine. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Søk: 15. oktober 2021).
  8. Lexicomp in UpToDate. Atomoxetine: Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 15. oktober 2021).