

Gastroøsofageal refluks som bivirkning av Grazax
Fråga: Lege har spørsmål om gastrointestinal refluksproblematikk som bivirkning av Grazax (allergenekstrakt av gresspollen fra timotei). Hvor lenge er det er det vanlig at disse symptomene varer, og er det tegn til økte kroniske plager ettersom behandlingen skal vare i fem år? Hva er mekanismen bak, og er det sett en sammenheng med alvorlig gastritt, Helicobacter pylori eller kronisk irritasjon?
Sammanfattning: Det er kjent at Grazax kan gi gastroøsofageal relukssykdom som bivirkning, men ved søk i ulike kilder har vi ikke funnet konkret informasjon om varighet, forløp eller mekanismen bak. Dersom pasienter får alvorlige eller varige gastroøsofageale symptomer, bør det vurderes å seponere behandlingen.
Svar: Det er kjent at Grazax kan gi flere ulike gastrointestinale bivirkninger, blant annet dyspepsi, gastritt og gastroøsofageal reflukssykdom. Mens noen typer gastrointestinale bivirkninger er angitt å være vanlige, er for eksempel gastritt og gastroøsofageal reflukssykdom oppgitt som mindre vanlige, det vil si at de forekommer hos mellom 1/1000 og 1/100.
Etter markedsføring er det også rapportert om enkelttilfeller av eosinofil øsofagitt i forbindelse med behandling med Grazax (1).
Vurdere seponering
Preparatomtalen til Grazax oppgir at hos pasienter med alvorlige eller varige gastroøsofageale symptomer, slik som dysfagi eller dyspepsi, bør seponering av Grazax vurderes (1). Også den amerikanske kilden UpToDate sier at sublingual immunterapi (SLIT) bør seponeres hos pasienter som utvikler denne typen symptomer, og at det i tillegg bør vurderes om pasienten kan ha eosinofil øsofagitt (2).
Lite informasjon om bivirkningen
Ved søk i ulike kilder har vi funnet svært lite utfyllende informasjon om gastroøsofageal refluksproblematikk som bivirkning av Grazax (allergenekstrakt med gresspollen fra timotei) eller annen type sublingual immunterapi. Vi kan derfor ikke svare på de konkrete spørsmålene om hvor lenge slike symptomer varer, videre forløp eller hva som er mekanismen bak. Flere kilder er tydelige på at de vanligste bivirkningene ved SLIT er lokale plager, slik som lokal kløe og irritasjon, som går over i løpet av de første ukene (2-5), men ingen av kildene vi har sett i gir noen slik konkret informasjon om gastrointestinal refluks.
Ved søk i PubMed har vi kun funnet én publikasjon om gastroøsofageal refluks ved bruk av SLIT. Dette er en dansk kasuistikk fra 2017 om en pasient som opplevde gastroøsofageal refluks etter å ha startet med sublingual immunterapi mot husstøvmidd. Verken esomperaozol eller ranitidin hjalp på plagene, og pasienten seponerte SLIT-behandlingen etter kun to uker. Allerede dagen etter seponering var han symptomfri. Forfatteren av kasuistikken skriver at en alternativ forklaring på pasientens refraktære symptomer kan være eosinofil øsofagitt, men at en slik diagnose ikke kan stilles retrospektivt. Pasienten ble ikke reeksponert for SLIT, men startet i stedet opp med subkutane injeksjoner (SCIT) (6).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Grazax. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 18. mai 2020).
- Creticos PS. Sublingual immunotherapy for allergic rhinoconjunctivitis and asthma . In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 8. oktober 2021).
- Roberts G, Pfaar O et al. EAACI Guidelines on Allergen Immunotherapy: Allergic rhinoconjunctivitis. Allergy 2018; 73: 765–798.
- Norsk elektronisk legehåndbok. Allergivaksinasjon. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 12. august 2020).
- Canonica GW, Cox L et al. Sublingual immunotherapy: World Allergy Organization position paper 2013 update. World Allergy Organization Journal 2014; 7: 1–52.
- Juel J. Debut of Gastroesophageal Reflux Concomitant with Administration of Sublingual Immunotherapy. Case Rep Gastrointest Med 2017; 8905372. doi: 10.1155/2017/8905372