Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Effekt av doksazosin sammenliknet med prazosin mot PTSD-relaterte symptomer



Fråga: Lege spør hvilken effekt doksazosin har i forhold til prazosin ved PTSD-relaterte mareritt og alkoholmisbruk. Har doksazosin noen fordeler fremfor prazosin i forhold til sikkerhet, tolerabilitet og interaksjoner?

Svar: Doksazosin og prazosin
Doksazosin og prazosin er begge postsynaptiske alfa-1-antagonister. Doksazosin er markedsført i Norge til behandling av hypertensjon og benign prostatahyperplasi (BPH), prazosin er ikke markedsført. Virkningsmekanismen til doksazosin antas å være tilsvarende som for prazosin, men doksazosin er mer vannløselig, og passerer ikke blod-hjernebarrieren i like stor grad som prazosin. Nyere studier tyder imidlertid på at doksazosin også har effekter på sentralnervesystemet. Prazosin har relativt kort halveringstid (2-3 timer), mens doksazosin har en halveringstid på rundt 22 timer (15-16 timer hvis modifisert frisetting). Doksazosin har færre ortostatiske bivirkninger, og har farmakokinetisk sett også flere fordeler fremfor prazosin (1).

Doksazosin ved PTSD
Doksazosin ved PTSD ble utredet av RELIS i 2018 (1). Referanse 1 oversendes spørsmålsstiller.
Ved oppdatert søk etter nye studier i PubMed har vi kun funnet en kasusbeskrivelse der doksazosin ble anvendt hos tre pasienter med PTSD og ulike komorbide sykdommer (2). Første pasient brukte venlafaksin 225 mg, kvetiapin 125 mg og klorpromazin 200 mg og rapporterte om mareritt minst tre ganger i uken og søvnløshet. Doksazosin 1 mg før leggetid ble forskrevet. Etter to uker hadde pasienten ingen mareritt, men fortsatt søvnvansker. Klorpromazin ble redusert til 100 mg og doksazosin økt til 4 mg. Etter fire måneder hadde pasienten fortsatt ingen mareritt, mens søvnløsheten vedvarte. Pasient nummer to brukte sertralin 200 mg, klorpromazin 300 mg og klonazepam 2 mg. Han rapporterte om mareritt to ganger i uken og søvnløshet. Pasienten ønsket selv å redusere dosen av klorpromazin eller klonazepam. Pasienten begynte med doksazosin 2 mg før leggetid. Etter syv uker hadde pasienten hverken mareritt eller søvnvansker.
Den tredje pasienten inntok sertralin 200 mg, litium 1500 mg og klonazepam 1 mg. Han var deprimert og rapporterte om mareritt og søvnløshet. Han begynte med doksazosin 1 mg. Etter to uker rapporterte vedkommede om nedgang i antall mareritt. Etter 45 dager ble dosen økt til 2 mg og ved etterfølgende kontroll fortalte pasienten at han opplevde færre mareritt (sjeldnere enn en gang i uken). Forfatterne skriver at bruk av doksazosin var vellykket hos disse tre pasienter, men at det er behov for placebo-kontrollerte studier som bekrefter funnene (2).

Doksazosin hos pasienter med alkoholmisbruk og PTSD
Vi fant kun en studie som har undersøkt bruk av doksazosin i en slik populasjon. Back og medarbeidere undersøkte effekt av doksazosin hos 144 veteraner med PTSD og samtidig alkoholmisbruk (mellom 18 og 65 år) i en randomisert kontrollert studie (3). Halvparten fikk placebo, andre halvparten inntok doksazosin. Det ble trappet opp til 16 mg daglig etter tolv uker. Målet var å se om noen av de typiske PTSD symptomene, som ble vurdert med hjelp av Clinician-Administered PTSD Scale for DSM-5 (CAPS-5) spørreskjema, avtok i forhold til placebo bruk. Resultatene er ikke vurdert og kun publisert foreløpig i databasen clinical trials (4). Men ut ifra det vi kan se var det ingen forskjell i alvorligheten og hyppigheten av PTSD symptomer hos veteranene som brukte doksazosin i forhold til de som brukte placebo. Det er heller ikke rapportert noen forskjell i alkoholbruk mellom gruppene.

Prazosin ved PTSD
RELIS har tidligere utredet effekt av prazosin ved PTSD og mareritt. I utredningen fra 2019 står det (5): "Prazosin er nevnt i flere terapidatabaser som omhandler behandling av PTSD. Dokumentasjonen består av noen få kliniske studier, samt kasuistikker. De kliniske studiene har vist motstridende resultater og mange av dem har inkludert relativt få pasienter.

Enkelte studier har funnet forbedret søvnkvalitet, mindre mareritt og bedring av generelle symptomer på PTSD. Effekt av prazosin ved posttraumatiske mareritt er også beskrevet i kasuistikker. I en større, randomisert studie (n=304) som ble publisert i 2018 fant man derimot ikke effekt på søvnkvalitet eller mareritt sammenlignet med placebo.

I kapitler om PTSD i databasen UpToDate skriver forfatterne at de har erfaring med at prazosin kan redusere PTSD-symptomer, mareritt og søvnforstyrrelser hos enkelte pasienter med PTSD og at symptomer kan reduseres hos rundt halvparten av pasientene. De foreslår prazosin, eventuelt som tillegg til et SSRI, til pasienter som har store søvnforstyrrelser og mareritt. Dette er imidlertid ikke dokumentasjon av samme kvalitet som kliniske studier. Forfatterne kommenterer også at kliniske studier har vist sprikende resultater, med henvisning til den samme litteraturen som BMJ Best Practice. Det diskuteres om forskjeller på sykdomsgrad og inklusjonskriterier i studiene, herunder psykososiale forhold, kan forklare forskjellen i resultater."

RELIS har skrevet flere utredninger om effekt av alfablokkere ved PTSD-mareritt, disse kan leses dersom ytterligere informasjon ønskes (6,7).

I 2020 har det tilkommet en nyere metaanalyse av randomiserte, placebokontrollerte studier publisert i som fant at prazosin var signifikant assosiert med reduksjon av mareritt, men ikke andre symptomer på PTSD eller søvnkvalitet (8).


KONKLUSJON
Det er lite dokumentasjon på bruk av doksazosin mot PTSD, preliminære resultater fra en RCT (n=144) viste ingen forskjell fra placebo, mens noen små studier antyder en mulig effekt på overordnede symptomer og søvnvansker/mareritt. Bruk av doksazosin mot PTSD er å anse som off label, og legger et særlig ansvar på behandlende lege. Vi har ikke funnet sammenlignende studier mellom doksazosin og prazosin ved PTSD.

Referenser:
  1. RELIS database 2018; spm.nr. 5203, RELIS Nord-Norge (www.relis.no).
  2. Calegaro VC, Mosele PHC, Duarte E Souza I, da Silva EM, Trindade JP. Treating nightmares in PTSD with doxazosin: a report of three cases. Braz J Psychiatry. 2019; 41(2):189-190.
  3. Back SE et al. Doxazosin for the treatment of co-occurring PTSD and alcohol use disorder: Design and methodology of a randomized controlled trial in military veterans. Contemp Clin Trials. 2018; 73:8-15.
  4. ClinicalTrials.gov. Doxazosin in the Treatment of Co-Occurring PTSD and Alcohol Use Disorders (Doxazosin). https://clinicaltrials.gov (lest 22. november 2021).
  5. RELIS database 2019; spm.nr. 12137, RELIS Sør-Øst (www.relis.no).
  6. RELIS database 2020; spm.nr. 12751, RELIS Sør-Øst (www.relis.no).
  7. RELIS database 2021; spm.nr. 8465, RELIS Midt-Norge (www.relis.no).
  8. Zhang Y, Ren R et al. The effects of prazosin on sleep disturbances in post-traumatic stress disorder: a systematic review and meta-analysis. Sleep Med 2020; 67: 225-31