Frågedatum: 2021-12-07

RELIS database 2021; id.nr. 14607, RELIS Sør-Øst

Laktasjonshemming med kabergolin hos kvinne med tidligere depresjon

Fråga: Spørsmål fra jordmor: En gravid kvinne har på forhånd bestemt seg for at hun ikke ønsker å amme, og hun ønsker å bruke Dostinex (kabergolin) for å stoppe melkeproduksjonen. Pasienten har hatt depresjoner tidligere, men står ikke på medikamentell behandling mot depresjon nå. Hun har aldri hatt psykoser. Vil det være en risiko for henne å ta Dostinex (kabergolin)? RELIS er kjent med den medisinske bakgrunnen for at pasienten ikke ønsker å amme, men har av personvernhensyn utelatt dette fra spørsmålsteksten. Vi har likevel tatt hensyn til denne informasjonen i vurderingen vår.

Sammanfattning: Det er kjent at Dostinex (kabergolin) potensielt kan gi psykiske bivirkninger, men det er dessverre ikke mulig å forutsi risikoen hos den aktuelle pasienten, på bakgrunn av litteraturen.

Svar: Bruk av Dostinex (kabergolin) for å hemme melkeproduksjon etter fødsel kan potensielt innebære en risiko for psykose og eventuelt depresjon. Det er imidlertid vanskelig å gi et klart svar på om slik bruk av Dostinex (kabergolin) hos denne konkrete pasienten (det vil si engangsdosering) vil innebære en høyere risiko for psykiske bivirkninger sammenlignet med hos pasienter uten noen tidligere psykisk lidelse.

Ut fra informasjonen i spørsmålet kan vi ikke se at det er direkte kontraindisert å benytte kabergolin til laktasjonshemming hos denne pasienten. Behandlende lege bør likevel vurdere i hvilken grad pasientens tidligere depresjoner gir grunn til å være mer tilbakeholden med bruk av kabergolin i dette tilfellet, og om nytten av stoppe melkeproduksjonen ved hjelp av kabergolin (fremfor å stoppe melken uten bruk av legemidler) veier opp for den mulige risikoen for bivirkninger.

Vi vil også nevne at kabergolin har lang halveringstid, og at effekten av én enkeltdose er oppgitt å vare 14-21 dager hos barselkvinner (1). Dersom bivirkninger oppstår, tar det altså noe tid før legemidlet er ute av kroppen. På grunn av den lange virketiden, bør kvinnen også være helt sikker på at hun ikke ønsker å amme før hun eventuelt tar kabergolin.

Forsiktighetsregler og kontraindikasjoner
Det er kjent at kabergolin kan gi psykiske bivirkninger, noe som også kommer til uttrykk under avsnittene om kontraindikasjoner og advarsler og forsiktighetsregler i den godkjente preparatomtalen (SPC) til Dostinex. Kabergolin er kontraindisert hos pasienter med kjent psykose i anamnesen eller der risiko for post partum-psykose anses å foreligge. Videre står det under "Advarsler og forsiktighetsregler" at kabergolin blant annet bør gis med forsiktighet til pasienter med en forhistorie med alvorlige psykiske lidelser (1).

Ut fra informasjonen vi har funnet, kan vi ikke se at tidligere depresjon i seg selv medfører at bruk av kabergolin er klart kontraindisert. En oversiktsartikkel anbefaler derimot å unngå bruk av kabergolin for å stoppe melkeproduksjonen etter fødsel dersom kvinnen har personlig eller familiær historikk med bipolar lidelse, schizofreni eller post partum-psykose, da dette er forbundet med økt risiko for barselpsykose (2).

Hvorvidt pasientens tidligere depresjoner er å anse som "forhistorie med alvorlig psykisk lidelse", og dermed gir grunn til å utvise forsiktighet, er noe behandlende lege, som kjenner pasientens sykehistorie, må vurdere.

Teoretisk risiko, lite dokumentasjon
Det er dessverre ikke mulig å gjøre en individuell vurdering av risikoen for psykiske bivirkninger hos en enkelt pasient, ut fra dokumentasjonen som finnes. Ut fra virkningsmekanismen til kabergolin er det en teoretisk risiko for at kabergolin kan utløse eller forverre psykoser (1, 2). Dette er også nevnt som en mulig bivirkning i preparatomtalen (SPC) til Dostinex, men frekvensen er ukjent (1). Det finnes imidlertid svært lite publisert dokumentasjon på psykiske bivirkninger av kabergolin, og vi har ikke funnet studier eller kasuistikker som omtaler dette spesifikt når kabergolin gis som engangsdose for å stoppe melkeproduksjonen etter fødsel.

Ifølge oversiktsartikler som oppsummerer dokumentasjonen som finnes om sikkerhet og effekt av kabergolin til laktasjonshemming, ser det ut til at slik behandling generelt tolereres relativt godt og at alvorlige bivirkninger sjelden forekommer. Disse oversiktsartiklene er imidlertid basert på små studier, noe som innebærer en del usikkerhetsmomenter (3,4). Det er dermed vanskelig å bruke denne dokumentasjonen til å si noe konkret som sikkerheten ved å bruke kabergolin i denne sammenhengen.

I vurderingen av eventuell bruk av kabergolin post partum er det også viktig å ta med i betraktning at risikoen for psykoser i utgangspunktet er høyere den første tiden etter fødsel, og at legemidlet med andre ord potensielt kan øke denne risikoen ytterligere (2).

Depresjon som bivirkning
I det aktuelle tilfellet har pasienten hatt tidligere depresjoner. Vi vil derfor også nevne at depresjon er oppgitt som en vanlig bivirkning av kabergolin i den godkjente preparatomtalen (SPC) til Dostinex (1). Det er imidlertid ikke spesifisert om risikoen for depresjon som bivirkning også gjelder ved laktasjonshemming der kabergolin kun gis som én enkelt dose, eller om dette først og fremst gjelder lengre tids bruk ved andre indikasjoner.

Stoppe melken med eller uten legemidler?
Som kjent kan laktasjonshemming oppnås både med og uten bruk av legemidler. Det er ulike syn i faglitteraturen på bruk av kabergolin og andre medikamenter for å stoppe melkeproduksjonen. Det vil si i hvilken grad nytten av å bruke slike legemidler veier opp for bivirkningsrisikoen, særlig siden laktasjonshemming også vil oppnås uten legemidler (2-4). Hva som er den mest egnede metoden for å stoppe melkeproduksjonen etter fødsel, må vurderes i hvert enkelt tilfelle, ut fra en helhetlig vurdering.

Nasjonalt kompetansesenter for amming (NKA) har utarbeidet et skriv om laktasjonshemming hvor de gjennomgår mulige fremgangsmåter for å stoppe melkeproduksjonen, både med og uten medisiner, og også gir nyttig sikkerhetsinformasjon om bruk av kabergolin. For mer informasjon, henviser vi til dette skrivet (7, oversendes).

Lege må vurdere
I dette konkrete tilfellet anbefaler vi at behandlende lege foretar en helhetlig, individuell vurdering av hva som vil være den beste løsningen for denne pasienten, det vil si å stoppe melkeproduksjonen ved hjelp at legemidler eller kun ved hjelp av ikke-medikamentelle tiltak. Eventuelt kan det også vurderes å kontakte Nasjonalt kompetansesenter for amming (NKA) for å høre om de har noen råd eller innspill til hva som vil være den mest egnede metoden for å stoppe melkeproduksjonen i dette tilfellet.

1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Dostinex. https://www.legemiddelsok.no/ (Sett: 6. desember 2021).
2. Snellen M, Power J et al. Pharmacological lactation suppression with D2 receptor agonists and risk of postpartum psychosis: A systematic review. Aust N Z J Obstet Gynaecol 2016; 56(4): 336-40.
3. Harris K. Murphy KE et al. Safety of Cabergoline for Postpartum Lactation Inhibition or Suppression: A Systematic Review. J Obstet Gynaecol Can 2020; 42(3): 308-315.e20.
4. Yang Y, Boucoiran I et al. Is Cabergoline Safe and Effective for Postpartum Lactation Inhibition? A Systematic Review. Int J Womens Health. 2020; 12: 159–170.
5. Sénat M, Sentilhes L et al. Postpartum practice: guidelines for clinical practice from the French College of Gynaecologists and Obstetricians (CNGOF). Eur J Obstet Gynecol Reprod Biol 2016; 202: 1-8.
6. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Cabergoline. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK501922/ (Sist oppdatert: 19. juli 2021).
7. Nasjonalt kompetansesenter for amming. Laktasjonshemming. https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/Nasjonal-kompetansetjeneste-for-amming/Documents/2016-11-01-final-Laktasjonshemming-lang%20versjon.pdf (Publisert: 2016).