Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Proklorperazin mot kvalme og graviditet



Fråga: Det ønskes informasjon om bruk av Stemetil mot kvalme/oppkast under graviditet.

Svar: Mye erfaring Det er lang erfaring med bruk av proklorperazin mot svangerskapskvalme. I Veileder for fødselshjelp (2020) er proklorpromazin blant medisinene som befinner seg på trinn nr. 2 i behandlingstrappen, mens antihistaminer er førstevalget. Vanlig dosering av proklorpromazin mot svangerskapskvalme er 5-10 mg 2-3 ganger daglig (1). Spørsmålsstiller har fått oversendt en lenke til kapittelet som omhandler svangerskapskvalme i veilederen: Emesis & Hyperemesis gravidarum (legeforeningen.no)

Ikke holdepunkter for fosterskader
Proklorperazin tilhører legemiddelgruppen fentiaziner og er i utgangspunktet et antipsykotikum. Samlet sett er det ikke holdepunkter for at fentiaziner er fosterskadelige. Også andre fentiaziner brukes også ved svangerskapskvalme (eksempelvis klorprotiksen (Largactil). Ved svangerskapskvalme utnyttes legemidlenes kvalmestillende effekt, og legemidlene doseres da vanligvis lavere enn når de er brukt som antipsykotika.

Legemiddelet proklorperazin inngår i mange kliniske veiledere for behandling av svangerskapskvalme. Det er derfor, som nevnt, mye erfaring med bruk av dette legemiddelet under graviditet, men det foreligger likevel noe begrenset med forskningsdata. Data fra epidemiologiske studier tyder ikke på økt risiko for fosterskader eller uheldige svangerskapsutfall, selv om det finnes enkelte kasusrapporter med uønskede effekter. Samlet sett er det altså ikke holdepunkter for at denne medisinen påvirker foster eller svangerskapsforløpet negativt i de dosene som brukes mot svangerskapskvalme.

Det finnes lite data på langtidseffekter når det gjelder eksponering for fentiaziner i løpet av fosterlivet. En større studie fra 1970-tallet fant imidlertid normal IQ ved 4-års alder hos barn som hadde vært eksponert for fentiaziner under svangerskapet.

Mulig risiko for ekstrapyramidale symptomer
Ofte vil kvalmen avta innen slutten av tredje trimester, slik at det ikke er behov for behandling lengre. Barn som er eksponert for antipsykotika, slik som proklorperazin, i mors mage tett opp mot fødselen kan få ekstrapyramidale symptomer og/eller seponeringssymptomer, med varierende alvorlighetsgrad og varighet. Det er rapportert agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, pustevansker og dievansker.

Ved dosene som brukes ved svangerskapskvalme er slike symptomer trolig mindre sannsynlig enn når legemidlene doseres som antipsykotika. Vi legger til at vi ikke mener at disse mulige symptomene bør være til hinder for å behandle enn kvinne med alvorlig svangerskapskvalme i tredje trimester. Fødeavdelingen bør da imidlertid informeres om bruk av proklormazin før fødselen.

Referenser:
  1. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation (online). Prochlorperazine. In: Medicines Complete. https://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 24. juni 2021).
  2. Clinical Pharmacology database. Prochlorperazine. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Søk: 24. juni 2021).
  3. Källén K, Winbladh B. Janusmed fosterpåverkan. Proklorperazin. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedfosterpaverkan/ (Sist endret: 26. juni 2020).
  4. Micromedex® 2.0 (online). Prochlorperazine (Reprotox in Reprorisk System). https://www.helsebiblioteket.no/ (24. juni 2021).
  5. Schaefer C, Peters P et al, editors. Drugs during pregnancy and lactation 2015; 3rd ed.: 82-3.
  6. Nordeng H, Spigset O. Bruk av antipsykotika ved graviditet og amming. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 2033-5.
  7. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Stemetil. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 15. november 2018).
  8. Heitmann K, Havnen GC. Behandling av svangerskapskvalme - Hva må farmasøyter vite? Nor Farmaceut Tidsskr 2016; 124(9): 21–3.
  9. Heitmann K, Havnen GC. Behandling av alvorlig svangerskapskvalme. Utposten 2019; 48(5): 46-48
  10. Trovik J et al. Emesis og hyperemesis gravidarum. Norsk gynekologisk forening. Veileder i fødselshjelp (2020).
  11. Smith JA, Fox KA et al. Treatment and outcome of nausea and vomiting of pregnancy. Version 127.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 4. mai 2021).