Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bruk av Lectinect mage



Fråga: En kunde på apotek spør om hun kan bruke Lectinect Mage. Hun bruker Lixiana 60 mg, Metoprolol depttab 200 mg, Physiotens 0,4 mg, Triatec 5mg og vitamin B12 depot inj.

Svar: Vurdering Vi anbefaler på generelt grunnlag at pasienter som bruker mange legemidler, slik som her, unngår bruk av kosttilskudd, så sant det ikke det er svært tungtveiende medisinske grunner for å bruke dette. I dette tilfellet bruker også kunden Lixiana (edoksaban) som er en direkte faktor Xa-hemmere. Dette gir grunn til ytterligere forsiktighet.

Vi regner alle de nye antikoagulantia som potensielt problematiske legemidler med hensyn til mulige interaksjoner med plantebaserte kosttilskudd. En eventuell interaksjon med edoksaban kan potensielt medføre alvorlige komplikasjoner, både dersom antikoagulasjonseffekten blir for lav (økt blodpropprisiko; terapisvikt) eller hvis den blir for høy (økt blødningsfare; bivirkninger). Etter vår vurdering tilhører derfor denne kunden en pasientgruppe som helt klart bør unngå bruk av plantebaserte kosttilskudd som følge av føre-vàr-prinsippet.

Lectinect mage og interaksjoner Lectinect Mage inneholder patentert hyllebærekstrakt (Sambucus nigra) og kalsiumkarbonat. I følge produsenten skal 1 tablett inneholde Lectinect® konsentrat fremstilt av 400 mg hyllebær og 120 mg kalsium. I følge oppslagsverket Natural medicines og Assessment report on Sambucus nigra L., fructus fra det europiske legemiddelverket (EMA) er det ikke kjent at Sambucus nigra har noen interaksjoner med legemidler, med unntak av en mulig teoretisk interaksjon med immundempende legemidler. Vi gjort et raskt søk, men har ikke funnet informasjon at det patenterte ekstraktet med hyllebær i Lectinect Mage har vært undersøkt for interaksjoner med legemidler. Interaksjonspotensialet må derfor anses som ukjent.

Nedefor gir vi litt generell informasjon rundt vurdering av interaksjonspotensial mellom legemidler og kosttilskudd. Vi legger også med en lenke til en RELIS-artikkel som beskriver hvordan man kan tilnærme seg denne typen spørsmål fra apotekkunder: Hvordan gi råd om bruk av plantebaserte produkter? (relis.no)

Generelt om rundt risikovurdering av plantebaserte kosttilskudd Det er i de fleste tilfeller svært vanskelig å forutsi en mulig effekt av kosttilskudd i kombinasjon med mange legemidler. Så lenge det ikke finnes human forskning som beviser nytteverdien av slike produkter, eller at produktene er avklart å ikke påvirke vanlige medisiner, mener vi at risikoen er større enn mulige fordeler. I de aller fleste tilfeller er det imidlertid ikke undersøkt i hvilken grad plantebaserte kosttilskudd og lignende kan påvirke effekten av medisiner. Kosttilskudd er ikke underlagt de samme kravene til dokumentasjon som gjelder for legemidler. Det er ingen krav til standardisering eller systematisk analyse av det plantebaserte innholdet i et kosttilskudd, og derfor kan innholdsstoffene og mengden av disse variere fra produkt til produkt og fra batch til batch. Kosttilskudd kan inneholde stoffer i større mengder enn det man normalt vil få i seg via maten, fordi det ofte brukes oppkonsentrerte ekstrakter.

I den grad det foreligger dokumentasjon for et interaksjonspotensiale er denne ofte basert på studier av enkeltdroger eller enkeltbestanddeler fra en droge og i sjeldne tilfeller standardiserte ekstrakter. Resultater fra disse kan dermed ikke uten videre overføres til et ferdig sammensatt produkt. Interaksjonspotensialet mellom legemidler og kosttilskudd som inneholder en blanding av flere urter/innholdsstoffer er svært vanskelig å forutsi uten at dette er studert spesifikt for det aktuelle kosttilskuddet.

Oftest predikeres potensielle interaksjoner for en droge basert på én eller flere rapporterte kasuistikker, dyreforsøk, celleforsøk eller også fra mer hypotetiske betraktninger basert på kjente innholdsstoffer i planten. Overførbarheten til klinisk praksis er dermed veldig usikker. Dersom man selv etter et grundig litteratursøk ikke finner at en interaksjon mellom et plantebasert produkt og et legemiddel er beskrevet, utelukker ikke det at det er en interaksjon, men kan skyldes at det bare ikke er undersøkt eller kjent.

Referenser: