Oppdatert kunnskap om tardive dyskinesier utløst av antipsykotika
Fråga: En lege spør om oppdatert kunnskap om tilnærming til nyoppståtte tardive dyskinesier under pågående bruk av antipsykotika. Spørsmålet var opprinnelig knyttet til en konkret pasient, men ble omformulert til å gjelde generelt.
Sammanfattning: Vi vurderer at en grundig gjennomgang i det kliniske oppslagsverket UpToDate belyser problemstillingen godt og viser til denne i sin helhet.
Svar: Det kliniske oppslagsverket UpToDate har en oversiktlig gjennomgang av temaet i artikkelen "Tardive dyskinesia: Prevention, treatment, and prognosis" som vi vurderer at dekker problemstillingen godt (1). Vi anbefaler at spørsmålsstiller leser denne, lenke vedlagt i e-post. BMJ Best Practice har en oversikt over dystonier generelt. Vi vurderte at den ikke belyser spørsmålet ytterligere. Referanser (2,3) er allerede sendt spørsmålsstiller på e-post ved den initiale kontakten.
Vi oppsummerer kort:
Forebygging i form av medikamentvalg
Ved å velge et andregenerasjons antipsykotikum i utgangspunktet hvis dette medisinsk vurderes som et egnet alternativ, reduseres risikoen for utvikling av tardive dyskinesier (1). Behandlingsvarighet er også av betydning, det samme er dose (1).
Tiltak ved debut
Rask seponering av det utløsende legemidlet er det som har best prognose ved debut av tardive dyskinesier. Imidlertid er ikke det alltid mulig, da pasienter ofte ikke kan klare seg uten effektiv antipsykotisk behandling. Utover dette er alle behandlingsformer for tardive dyskinesier kun symptomatiske og bare delvis virksomme (1).
Mer detaljert behandlingsanbefaling ved debut av tardive dyskinesier under pågående behandling
Her gjennomgås skjematiske anbefalinger for pasienter som har fått utløst tardive dyskinesier ved bruk av antipsykotika og som fortsatt krever slik behandling videre. Igjen, kort oppsummert (1): - Der et førstegenerasjons antipsykotikum er utløsende legemiddel, foreslås det å bytte til et andregenerasjons antipsykotikum. Bakgrunnen for dette, og valg av andregenerasjons antipsykotikum diskuteres i teksten. - Der et andregenerasjons antipsykotikum er utløsende legemiddel, foreslås det å revurdere behovet for antipsykotikum og vurdere om pasienten kan skifte til en annen legemiddelgruppe, eventuelt redusere dosen. - Vurder nøye behovet for tiltak ut fra alvorlighetsgrad og i hvilken grad det virkelig sjenerer pasienten etter at grunnbehandlingen er optimalisert. - Ved vedvarende og moderat til alvorlige tardive dyskinesier som vurderes å trenge symptomatisk behandling nevnes vesikulære monoamintransporter 2 (VMAT2)-hemmere, lokale botulinumtoksininjeksjoner og for refraktære tilfeller, dyp hjernestimulering. Dette diskuteres i mer utfyllende grad i teksten.
En annen artikkel i UpToDate, Tardive dyskinesia: Etiology, risk factors, clinical features, and diagnosis (4) omtaler litt mer detaljer rundt første-og andregenerasjons antipsykotika og gir god bakgrunnsinformasjon. Lenke til denne oversendes også.
Referenser:- Liang T-W, Tarsy D. Tardive dyskinesia: Prevention, treatment, and prognosis. Version 34.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 16. juni 2021).
- Jibson MD. Second-generation antipsychotic medications: Pharmacology, administration, and side effects. Version 42.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 8. september 2021).
- Solmi M, Murru A et al. Safety, tolerability, and risks associated with first- and second-generation antipsychotics: a state-of-the-art clinical review. Therapeutics and Clinical Risk Management 2017:13 757–77.
- Deik A, Tarsy D. Tardive dyskinesia: Etiology, risk factors, clinical features, and diagnosis. Version 20.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 30. juni 2020).