Sikkerhet ved store doser glutamat
Fråga: Lege har spørsmål om sikkerheten ved bruk av 5 g glutamat daglig, eventuelt hvilken dose som kan betraktes som trygt. Kan en kur anses som trygt? Artikler på PubMed diskuterer om glutamat kan være tumordrivende. Legen har opplevd svært god effekt av tilskudd ved mageproblemer, og ønsker å forsøke dette hos pasienter med mageproblemer dersom det kan anses som trygt. Spørsmålet til RELIS gjelder sikkerhet og ikke effekt.
Svar: Glutamat er ikke et legemiddel, men et næringsmiddel. Sikkerhetsvurderinger av næringsmidler faller utenfor RELIS’ fagfelt selv om dette er tenkt brukt medisinsk som kosttilskudd til pasienter med helseplager. Vi begrenser derfor svaret til å oppsummere status for doseanbefalinger og oversende noe litteratur.
Glutamat er natriumsaltet av glutaminsyre, som er en eksitatorisk aminosyre (GLU) (1). Sikkerheten og inntak av glutamat og lignende forbindelser ble vurdert av det europeiske matsikkerhetsorganet EFSA i 2017 (1). De har gjennomgått data fra in-vitro studier, dyreforsøk og humane data med tanke på bruk av MSG (monosodiumglutamate) i matvarer og har følgende konklusjon: «Considering the toxicological database and based on the NOAEL of 3,200 mg MSG/kg bw per day identified in a neurodevelopmental toxicity study and applying an uncertainty factor of 100, the Panel derived a group ADI of 30 mg/kg bw per day, expressed as glutamic acid, for glutamic acid and glutamates (E 620–625). The Panel noted that the ADI is below the doses which have been associated with the MSG symptom complex (> 42.9 mg/kg bw per day), headache (85.8 mg/kg bw per day), blood pressure increase (150 mg/kg bw per day) and also insulin increase (> 143 mg/kg bw per day) in humans.»
Her er akseptabelt daglig inntak satt til 30 mg/kg kroppsvekt/dag. NOAEL står for «no observed adverse effect level».
En oversikt over foreliggende data for glutamat er også gitt i oversiktsartikler fra 2021 (2) og 2019 (3).
Det fremgår av den litteraturen vi har sett på at mye av de toksikologiske vurderingene er basert på dyreforsøk og at data for mennesker i stor grad er basert på inntak i mat. Det er gjort enkelte studier der forsøkspersoner har fått store doser glutamat, men samlet sett ser datagrunnlaget ut til å være begrenset (få personer) der bivirkningsprofil ved lengre tids bruk ikke er undersøkt. Etter det vi kan se finnes det ikke gode humane sikkerhetsdata for doser i størrelsesorden 5 g daglig over tid.
Vi har ikke vært i kontakt med Mattilsynet, som er ansvarlig myndighet når det gjelder næringsmidler og kosttilskudd, og kjenner ikke til om de arbeider med anbefalinger eller retningslinjer for bruk av glutamat som kosttilskudd.
Vi kjenner ikke bakgrunnen for henvendelsen og vet ikke om følgende informasjon er relevant, men databasen IBM Micromedex (tilgjengelig via Helsebiblioteket) har noe informasjon om bruk av et kjemisk beslektet stoff, glutamin (søkeord: Glutamine), brukt ved kort tarm-syndrom og ved stråleskadet tarm. Micromedex har en oversikt over bivirkninger av dette stoffet. Glutamat kan dannes fra glutamin i kroppen, men vi har ikke kjennskap til om bivirkningsprofilen for høye doser glutamat er den samme som for glutamin.
Referenser:- European Food Safety Authority. Re-evaluation of glutamic acid (E 620), sodium glutamate (E 621), potassium glutamate (E 622), calcium glutamate (E 623), ammonium glutamate (E 624) and magnesium glutamate (E 625) as food additives. EFSA Journal 2017;15(7):4910. https://efsa.onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.2903/j.efsa.2017.4910
- Moldovan OL, Rusu A, et al. Glutamate - A multifaceted molecule: Endogenous neurotransmitter, controversial food additive, design compound for anti-cancer drugs. A critical appraisal. Food Chem Toxicol 2021 Jul;153:112290.
- Zanfirescu A, Ungurianu A, et al. A review of the alleged health hazards of monosodium glutamate. Compr Rev Food Sci Food Saf 2019;18 (4): 1111-34.