Behandling av diabetes insipidus med desmopressin nesepray (Minirin)
Fråga: Sykepleier har spørsmål om behandling med Minirin nesespray (desmopressin) til et barn med diabetes insipidus som er uten språk.
1) Hva er beste måte man kan måle effekt av Minirin nesespray? Vil det være å se på urinutskillelsen, eller er det andre måter å måle effekt på?
2) Vil væskeinntaket reduseres automatisk ved inntak av Minirin? Dvs. påvirkes tørsthetsfølelsen? På grunn av at barnet ikke har verbalt språk, har man ikke mulighet til å spørre om det er tørst.
3) Er det slik at man skal begrense væskeinntak 1 time før Minirin gis? Kan man gi noe drikke i løpet av denne timen, eller skal man unngå helt å drikke?
4) Hvor stor er risikoen for at man kan utvikle hyponatremi ved behandling med Minirin?
Sammanfattning: Vi vil anbefale at spørsmålene om behandling av det aktuelle barnet med desmopressin nesespray (Minirin) diskuteres med behandlende lege.
Svar: Vi kan gi noe generell informasjon om bruk av desmopressin nesespray (Minirin) ved diabetes insipidus, men behandling, grad av væskerestriksjon, type og hyppighet av monitorering og risiko for hyponatremi hos det aktuelle barnet må vurderes av behandlende lege/barnelege.
Diabetes insipidus og behandling med desmopressin
Diabetes insipidus (DI) skyldes mangel på eller resistens overfor antidiuretisk hormon (ADH, vasopressin) (1). Symptomene er økt vannlating, økt tørste og kompensatorisk væskeinntak. Behandling av DI er primært rettet mot å senke urinutskillelse, vanligvis ved å øke effekt av ADH. Desmopressin er en ADH analog som har antidiuretisk effekt. Minirin nesespray inneholder desmopressin og har hypofysær diabetes insipidus som en godkjent indikasjon (2). Doseringen er individuell i henhold til urinvolum og osmolalitet. Maksimal plasmakonsentrasjon oppnås etter ca. 1 time.
Monitorering av effekt
Behandlende lege må vurdere hvordan og hvor hyppig det er nødvendig å monitorere effekt av Minirin nesespray. UpToDate nevner at hos små barn som behandles for DI, kan måling av serumnatrium og hyppig veiing være aktuelle metoder. Større vektøkning enn forventet, kan tenkes å reflektere vannretensjon og hyponatremi. Symptomer på hyponatremi inkluderer kvalme, oppkast, hodepine, letargi og i alvorlige tilfeller kramper og koma. Hvis foreldre eller personalet mistenker hyponatremi hos barnet, må lege kontaktes (3).
Påvirkning av tørsthetsfølelse
Det er sannsynligvis to hovedmekanismer for utløsning av tørste, ved siden av den tørste man føler ved uttørking i munnhulen. For det første er det overveiende sannsynlig at det i nærheten av de osmoreseptorene i hypothalamus som produserer ADH og styrer utskillingen fra hypofysen, finnes celler som også reagerer på endret osmolaritet og som styrer tørsten («tørstesenteret»). I tillegg påvirkes «tørstesenteret» av endret væskevolum i kroppen, selv ved uendret osmolaritet (4).
Vi har ikke funnet opplysninger om at desmopressin påvirker «tørstesenteret» direkte, men virkningsmekanismen tilsier at tørsthetsfølelsen kan påvirkes indirekte ved at urinutskillelsen hemmes. Eventuell praktisk betydning av dette, kan vi ikke vurdere. Daglig væskeinntak styres ikke bare av tørste, men også av vaner (3). Tidligere ubehandlede pasienter som har hatt stort væskeinntak på grunn av DI, kan komme til å fortsette med dette i en kort periode også etter at effektiv behandling er startet.
Begrensning av væskeinntak
I preparatomtalen til Minirin nesespray er det oppgitt at væskerestriksjon skal følges ved behandling av hypofysær diabetes insipidus, men det er ikke spesifisert ytterligere hva denne væskerestriksjonen bør bestå av eller hvordan den bør gjennomføres. Det er derfor behandlende lege som må vurdere behovet og praktisk gjennomføring hos den enkelte pasient. I preparatomtalen er det ikke spesifisert at væskeinntak skal begrenses 1 time før administrasjon av nesesprayen. For diagnostisk bruk av Minirin nesespray for å teste nyrenes evne til å konsentrere urin, er det oppgitt at væskeinntaket skal begrenses til 0,5 liter for å slukke tørsten i perioden fra én time før til åtte timer etter administrering, men dette gjelder altså en annen situasjon enn det spørres om her (2).
Minirin tabletter (desmopressin) har i motsetning til Minirin nesespray, behandling av primær nattlig enurese eller nokturi som godkjent indikasjon. Ved disse indikasjonene er det oppgitt at væskeinntaket skal begrenses til minst mulig i perioden fra én time før administrering til neste morgen (minst åtte timer etter administrering) (5).
Risiko for hyponatremi
Vi kan ikke kvantifisere hvor stor risikoen for hyponatremi er ved behandling med Minirin nesespray. Dette vil være individuelt og kunne avhenge av mange forhold. Hyponatremi er den alvorligste bivirkningen av desmopressin (2). I preparatomtalen til nesesprayen er det oppgitt at behandling uten samtidig reduksjon i væskeinntak kan føre til væskeretensjon og/eller hyponatremi med eller uten tilhørende varseltegn og symptomer (hodepine, kvalme/oppkast, vektøkning og i alvorlige tilfeller kramper). Hos barn ses det ofte at hyponatremi forekommer i relasjon til endringer i daglige rutiner som påvirker væskeinntaket og/eller perspirasjonen.
- Norsk elektronisk legehåndbok. Diabetes insipidus. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 7. januar 2021).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Minirin nesespray. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 20. mars 2017).
- Bichet DG. Treatment of central diabetes insipidus. Version 26.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 17. juni 2021).
- Iversen PO, Nicolaysen G. Vann - for livet. Tidsskr Nor Lægeforen 2003: 123; 3402-5.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Minirin tabletter. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 20. mai 2015).