Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Gravid med ulcerøs kolitt og jernmangel



Fråga: Gravid med ulcerøs kolitt og behov for jerntilskudd. Rolig fase av grunnsykdommen. Hvilken type jerntilskudd anbefales?

Svar: VURDERING
Det finnes ingen klare råd om hvilken type jerntilskudd som anbefales til gravide med ulcerøs kolitt. Jerntilskudd gis ifølge jernbehovet (1), men er også avhengig av tidligere toleranse ovenfor oralt jern.

Det er riktignok lite informasjon i henvendelsen til RELIS, men i første omgang synes det naturlig å starte med peroral jernbehandling relatert til aktuelle blodverdier hos pasienten siden den inflammatoriske tarmsykdommen (IBD) er i rolig fase. Dette forutsetter imidlertid at laboratorieverdiene hennes ikke tilsier at det er snakk om en alvorlig jernmangel eller at hun tidligere har reagert på peroralt jern. Veileder for fødselshjelp oppgir grenser for jerntilskudd hos gravide med og uten anemi. Vi henviser til dette og vedlegger lenke til kapittelet (2, vedlagt).

Peroralt jern vs. infusjon av jern
Flere kilder oppgir at pasienter med et fredelig forløp/fase av IBD og mild anemi kan ta og ha nytte av peroralt jern. Lavere doser jern brukes vanligvis hos gravide med jernmangel, men European Crohn’s and Colitis Organisation (ECCO) anbefaler at jerndosen holdes under 100 mg hos pasienter med IBD (4) (gjelder ikke spesielt gravide).

Det er også viktig for oss å fremheve at Veileder i fødselshjelp (2020) (2,3) og andre kilder oppgir at parenteral administrering bør vurderes ved behov for jernsubstitusjon hos gravide med IBD og at man bør ha lav terskel for slik infusjon. Bakgrunnen for rådet er at det oftere foreligger jernmangel hos gravide med IBD og peroral jern tolereres ofte dårlig. Parenteral substitusjon er imidlertid ikke anbefalt i 1. trimester. En nylig Cochrane review opplyser at samlet sett fører intravenøs jerntilførsel sannsynligvis til bedre respons hos pasienter med IBD sammenlignet med oralt jern (10).

Redusere bivirkninger av peroralt jern
Dersom det velges å starte med peroralt jern, kan det muligens være hensiktsmessig å dosere jerntabletter annenhver dag, siden peroralt jern kan tolereres dårligere av denne pasientgruppen. UpToDate oppgir at slik dosering annenhver dag (eller eksempelvis mandag, onsdag og fredag) kan forbedre absorpsjonen av oralt jern samtidig som toleransen forbedres (6). En kilde som vi har vært i, oppgir også at enkelte jernsalter, slik som for eksempel jern(III)maltol (f.eks Feraccru), har vært effektiv hos pasienter med IBD som ikke har tolerert standard jernsalter (8).

Videre oppfølging
Det er ikke oppgitt hvilken svangerskapsuke kvinnen er i eller noen av hennes verdier. ECCO (European Crohn’s and Colitis Organisation) anbefaler at man bør screene CBC (complete blood count), serumferritin og C-reaktivt protein hos pasienter med IBD (altså uavhengig av graviditet) (4). Årsaken til anemi hos pasienter med IBD er ofte multifaktoriell, og det er også viktig å være oppmerksom på at diagnostiske kriterier for jernmangel er avhengig av graden av inflammasjon. Effekten av behandlingen bør monitoreres nøye. Jimenez og Gasche skriver følgende i sin artikkel: “Hb should increase by at least 2 g/dL within 4 weeks of treatment to be considered effective. If this is not the case, a shift to intravenous iron may be necessary” (8) (gjelder anemi hos IBD pasienter generelt og ikke spesifikt graviditet.)

Ved usikkerhet knyttet til valg av behandling vil vi anbefale å rådføre seg med spesialist innen hematologi eller gastroenterologi.

Svaret er basert på kildene 1-10.

Referenser:
  1. Peppercorn MA, Mahadevan U. Fertility, pregnancy, and nursing in inflammatory bowel disease. Version 48.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 1. august 2021).
  2. Veileder i fødselshjelp (2020). Anemi og graviditet. www.legeforeningen.no (Søk: 26. januar 2022).
  3. Veileder i fødselshjelp (2020). Inflammatoriske tarmsykdommer i svangerskapet (IBD). www.legeforeningen.no (Søk: 26. januar 2022).
  4. Dignass AU, Gasche C et al. European consensus on the diagnosis and management of iron deficiency and anaemia in inflammatory bowel diseases. J Crohns Colitis 2015; 9(3): 211-22.
  5. Nielsen OH, Soendergaard C, Vikner ME, Weiss G. Rational Management of Iron-Deficiency Anaemia in Inflammatory Bowel Disease. Nutrients. 2018 Jan 13;10(1):82.
  6. Auerbach M, Landy HJ. Anemia in pregnancy. Version 31.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 13. desember 2021).
  7. Lee DY. Vitamin and mineral deficiencies in inflammatory bowel disease. Version 39.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 21. januar 2021).
  8. Jimenez KM, Gasche C. Management of Iron Deficiency Anaemia in Inflammatory Bowel Disease. Acta Haematol 2019; 142(1): 30-36.
  9. Gasche C, Ahmad T et al. Ferric maltol is effective in correcting iron deficiency anemia in patients with inflammatory bowel disease: results from a phase-3 clinical trial program. Inflamm Bowel Dis 2015; 21(3): 579-88.
  10. Gordon M, Sinopoulou V et al. Interventions for treating iron deficiency anaemia in inflammatory bowel disease. Cochrane Database Syst Rev 2021; 1(1): CD013529.