Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Behandling med antikoagulantia ved erysipelas i ansikt



Fråga: Lege har erfart at det sammen med antibiotika forordnes dalteparin (Fragmin) for å forebygge sinusvenetrombose ved erysipelas sentralt i ansiktet. Hvor sterkt er kunnskapsgrunnlaget som understøtter slik behandling? Finnes det gode studier? Når skal man gi det? Hvor lenge? Dosering?

Sammanfattning: Flere kilder omtaler tromboseprofylakse som aktuelt ved erysipelas eller cellulitt i ansiktet. Ved søk innenfor tidsrammen har vi imidlertid ikke funnet studier på dette, eller informasjon om anbefalt dosering eller varighet av behandlingen utover at det er snakk om profylaksedose. I en kilde er det beskrevet at tromboseprofylakse ofte blir gitt ved ansiktscellulitt, men at det ikke finnes internasjonal konsensus eller retningslinjer for slik behandling.

Svar: Den midtre delen av ansiktet og de paranasale bihulene har venøs drenasje gjennom de klaffeløse orbitalvenene. Det er beskrevet at infeksjoner i denne delen av hodet har potensiale til å forårsake tromboflebitt eller trombose i sinus cavernosus, den vanligste typen cerebral venetrombose (cerebral venetrombose kalles også sinusvenetrombose). Forekomsten av cerebral venetrombose har vært synkende siden antibiotika gjorde sitt inntog, spesielt for infeksjoner med opprinnelse i ansikt eller munnhule (1).

Tromboseprofylakse er nevnt i norske kilder
I Oslo universitetssykehus sin håndbok for infeksjonsmedisin, står det følgende: «Ved ansiktserysipelas gis lavmolekylært heparin i profylaksedose for å forebygge sinusvenetrombose.» Det er ikke beskrevet flere detaljer rundt behandlingen, og det er ikke oppgitt noen referanser (2). Også i kapittelet «Erysipelas/Cellulitt» i Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i sykehus, er det angitt at tromboseprofylakse med lavmolekylært heparin er aktuelt, spesielt ved infeksjon sentralt i ansiktet eller immobilisering (3).

UpToDate-artikkel omtaler ikke tromboseprofylakse
I UpToDate-artikkelen «Acute cellulitis and erysipelas in adults: Treatment», er det et avsnitt om ansiktscellulitt. Her er det nevnt at infeksjoner som involverer den mediale tredjedelen av ansiktet (det vil si områdene rundt øynene og nesen) en sjelden gang kan kompliseres av «septic cavernous thrombosis», en livstruende tilstand. Forebyggende antikoagulasjonsbehandling er imidlertid ikke omtalt (4). Forfatterne av en annen UpToDate-artikkel angir at informasjonen som finnes om bruk av antikoagulantia ved etablert «septic cavernous thrombosis» er begrenset og motstridende (5).

PubMed-søk på erysipelas og lavmolekylært heparin gir ingen relevante treff
Ved følgende søk på erysipelas og lavmolekylært heparin i PubMed får vi ingen relevante treff (6):
("erysipela"[All Fields] OR "erysipelas"[MeSH Terms] OR "erysipelas"[All Fields]) AND ("heparin, low molecular weight"[MeSH Terms] OR ("heparin"[All Fields] AND "low molecular weight"[All Fields]) OR "low-molecular-weight heparin"[All Fields] OR ("low"[All Fields] AND "molecular"[All Fields] AND "weight"[All Fields] AND "heparin"[All Fields]) OR "low molecular weight heparin"[All Fields])

Ingen internasjonal konsensus eller retningslinjer for tromboseprofylakse
I en artikkel fra 2017 beskrives en norsk prospektiv studie med 65 pasienter med ansiktscellulitt. Forfatterne angir at septisk cerebral venetrombose («septic cerebral venous sinus thrombosis») historisk sett har vært en fryktet komplikasjon, og at risikoen for slike komplikasjoner i dag i stor grad er ukjent. Det angis at tromboseprofylakse ofte blir gitt ved ansiktscellulitt, spesielt i tilfeller med medial affeksjon («medial involvement»). Ifølge forfatterne er det imidlertid ingen internasjonal konsensus eller retningslinjer for tromboseprofylakse hos disse pasientene, og ytterligere studier er nødvendig (1).

Referenser:
  1. Rath E, Skrede S, et al. Aetiology and clinical features of facial cellulitis: a prospective study. Infect Dis (Lond). 2018; 50(1): 27-34.
  2. Oslo universtitetssykehus. Håndbok for infeksjonsmedisin. Erysipelas, dype bløtdelsinfeksjoner og nekrotiserende fasciitt. https://metodebok.no/ (Sist oppdatert: 16. februar 2022).
  3. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Erysipelas/Cellulitt. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus (Sist oppdatert: 8. januar 2018).
  4. Spelman D, Baddour LM, et al. Acute cellulitis and erysipelas in adults: Treatment. Version 34.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 26. juli 2022).
  5. Southwick FS. Septic dural sinus thrombosis. Version 28.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 20. november 2020).
  6. National Institutes of Health. U.S. National Library of Medicine. PubMed. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/ (Søk: 29. august 2022).