Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Racemisk amfetamin versus deksamfetamin og lisdeksamfetamin



Fråga: Er det hensiktsmessig å prøve racemisk amfetamin/Adderall når metylfenidat (Ritalin), lisdeksamfetamin (Aduvanz) og deksamfetamin (Attentin) er forsøkt uten tilstrekkelig effekt? Hvordan er bivirkninger, tilvenningsfare og rus ved behandling med racemisk amfetamin sammenlignet med de andre legemidlene som er forsøkt? Hva vet vi om bruk av levoamfetamin i forhold til dette?

Sammanfattning: Vi har ikke funnet studier som sammenligner blandingen deksamfetamin/levoamfetamin mot deksamfetamin eller lisdeksamfetamin. Litteraturen omtaler amfetaminer som en gruppe med samme effekter og bivirkninger. Det er viktig at hver pasient får riktig formulering og dose, samt at det prøves ut hvilket av virkestoffene amfetaminer eller metylfenidat som er mest hensiktsmessig for hver enkelt. Det er ikke vist at det ene er bedre enn det andre. Dersom ingen av legemidlene ser ut til å gi ønsket effekt er det antagelig ikke effektiv behandling for aktuelle pasient. Det blir opp til behandler å forsøke Adderall, selv om det trolig ikke er så effektivt siden de andre lignende legemidlene ikke gir effekt. Som nevnt er dette svært individuelt.

Svar: VURDERING Når det gjelder blanding av deksamfetamin og levoamfetamin finnes Racemisk amfetamin (apotekprodusert) på det norske markedet (1). Adderall er en blanding av salter fra deksamfetamin (2 ulike former) og levoamfetamin (2 ulike former) (2). Adderall er ikke registrert i Norge, og må forskrives på registreringsfritak. Forskrivende lege påtar seg da et særskilt ansvar. Det er brukt mye i USA.

Ved søk i litteraturen finner vi at effekt og bivirkninger av metylfenidat i stor grad sammenlignes med tilsvarende for amfetaminer. Da er det ikke skilt mellom deksamfetamin, lisdeksamfetamin, levoamfetamin eller blandinger av noen av disse. I stor grad anbefales det at enten metylfenidat eller et amfetamin forsøkes. Virkning av amfetaminer er sett på som en gruppeeffekt (3-5). Behandlingen må tilpasses hver pasient individuelt. Det kan se ut som om noen har best effekt av amfetaminer, mens andre har større nytte av metylfenidat. Dosering, ulike formuleringer og akkurat valg av preparat (produsent, amfetamin-type) må tilpasses hver pasient. Det er ikke konkludert noe når det gjelder om amfetaminer eller metylfenidat er mest effektivt.

Når det gjelder dosering og maksdosering av de enkelte preparatene har UpToDate laget en tabell for dette (6). Det kan se ut som om maks anbefalte dose for de ulike amfetaminene, både deksamfetamin, lisdeksamfetamin og racemisk amfetamin er ganske like. Dette er noe motstridende siden legemiddelhåndboka anbefaler halvering av dosen når man går fra Racemisk amfetamin til deksamfetamin (1) med videre titrering opp til effektiv dose, siden man tenker at levoamfetamin ikke er så effektiv som deksamfetamin. Siden UpToDate oppgir tilnærmet like maksdoser for alle amfetaminer kan det være at levodeksamfetamin også gir noe effekt? I en eldre RELIS-sak er det også nevnt at Racemisk adrenalin vil være noe mindre potent enn rent deksamfetamin (7). Det viktige her er at man titrerer seg frem til effekt hos den enkelte.

NICE guidelines (8) sier noe om anbefalt opptitrering og utprøving av de ulike sentralstimulerende. Det er viktig at legemidlene som er prøvd ut er forsøkt i lang nok tid og i tilstrekkelige doser.

Generelt er det mer fare for bivirkninger og misbruk med sentralstimulerende ved bruk av høye doser, særlig utover maks anbefalte doser. Dette gjelder antagelig alle typer sentralstimulerende.

Det ble utført et tilleggssøk for å finne mer informasjon angående effekt, bivirkninger og misbrukspotensiale spesifikt tilknyttet levoamfetamin. Det ble ikke funnet noe relevant. Saken ble i tillegg drøftet med farmakolog (ved OUS) som ikke var kjent med at det foreligger nærmere beskrivelser av levoamfetamin, og hvorfor denne skulle velges fremfor andre alternativer (9).

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L6.8.1.1 Deksamfetamin/amfetamin. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 14. mars 2017).
  2. Lexicomp in UpToDate. Dextroamphetamine and amphetamine: Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 20. august 2022).
  3. Additude. Ritalin versus Adderall. https://www.additudemag.com/adderall-ritalin-adhd-medication-comparison/ (Oppdatert: 13. juli 2022).
  4. Samuele C, Nicoletta A et al. Comparative efficacy and tolerability of medications for attention-deficit hyperactivity disorder in children, adolescents, and adults: a systematic review and network meta-analysis, The Lancet Psychiatry 2018: 5 (9); 727-38.
  5. Bukstein O, Brent D et al. Pharmacotherapies for attention deficit hyperactivity disorder in adults. Version 40.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 7. april 2022).
  6. UpToDate. Pharmacotherapy of adult attention deficit hyperactivity disorder (ADHD). Version 23.0 https://www.uptodate.com/contents/image?csi=30fd853a-e64b-4b0c-b8ca-e16751b4837e&;source=contentShare&imageKey=PSYCH%2F50379 (Søk: 18. august 2022).
  7. RELIS database 2003; spm.nr. 1121, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  8. National Institute for health and care Excellence. Overview Attention deficit hyperactivity disorder: diagnosis and management Guidance NICE. https://www.nice.org.uk/guidance/ng87 (Oppdatert: 13. september 2019).
  9. Farmakolog. Farmakologisk avdeling, OUS, pers.medd. 18. august 2022.