Frågedatum: 2022-11-16

RELIS database 2022; id.nr. 15656, RELIS Sør-Øst

Medisinsk honning (Manuka honningssalve) som behandling av såre brystvorter.

Fråga: Kan medisinsk honningsalve brukes på brystknopper med sår grunnet amming mens amming fortsatt pågår? Vi har ikke anbefalt det tidligere da honning ikke skal gis til spedbarn under ett år grunnet mulig botuliniumtoksin, men salven er bestrålt og da skal sporer være inaktivert. Kan salven allikevel inneholde toksin?

Sammanfattning: Utifra den informasjon vi har tilgjengelig mener vi at medisinsk honning kan brukes på rhagader/sprekker på såre brystvorter. Slik bruk skal ikke innebære risiko for at barnet får i seg sporer eller risikerer spedbarnsbotulisme.

Vi mener at det er et solid kunnskapsgrunnlag for at medisinsk honning har positive effekt på sårtilheling ved enkelte utvalgte sårtyper, særlig brannsår. Flere kasuistikker viser også positiv effekt ved bruk på såre brystvorter.

Til tross for at det ikke foreligger store studier med et solide evidensgrunnlag, mener vi at de studiene som foreligger sammen med en svært lang erfaring, tilsier at det er et tilstrekkelig datagrunnlag som underbygger både effekten av og sikkerheten til bruken av honning på såre brystvorter.

Svar: Vi har samtalet med spørsmålsstiller på telefon og salven det gjelder er Manuka honningssalve fra Medihoney.

Medisinsk honning
Vi vedlegger til spørsmålsstiller i mail artikkelen «Defining the standards for medical grade honey» publisert i 2019. I artikkelen behandles en rekke forhold ved medisinsk honning, klassifisering og bruk(1). Vi skisserer opp noen vesentlige punkter i teksten under.
Klassifiseringen av medisinsk honning (engelsk: medical grad honey(MGH)) er ment som garanti for at produktet er trygt og effektivt ved terapeutisk bruk. Dette gjøres ved å ha klare standarder i forhold til kontamineringsfarer, sterilisering, produksjon, lagring, fysiske og kjemiske forhold, juridiske og trygghetsspørsmål som skiller medisinsk honning fra vanlig honning. Medisinsk honning skal oppfylle følgende kriterier:
• Er organisk og uten forurensinger og toksiske substanser.
• Er gamma bestrålet/sterilisert under standardiserte forhold og skal ikke inneholde farlige mikroorganismer.
• Skal kunne implementeres trygt inn i medisinske terapier.
• Følger strenge produksjons og lagringsstandarder, juridiske og sikkerhetsreguleringer
legal and safety regulations,
• Overholder kjemiske og fysiske kriterier som er viktige for bruken av honning som et sårtilhelings produkt.

Følgende produkter er klassifiserte som medisinsk honning benevnt ved produktnavn, honningtype, steriliseringsmetode, sertifisering:

Medihoney, Manuka, gamma bestrålt, FDA/CE
Activon, Manuka, gamma bestrålt, FDA/CE
Manuka Fill, Manuka, gamma bestrålt, FDA,CE
Mesitran, Organisk honning, gamma bestrålt, FDA/CE
Revamil, Polyfloral, gamma bestrålt, CE
Surgihoney, forskjellige sorter, gamma bestrålt, CE
Vivamel, Kastanje, gammabestrålt, CE
Principelle IF, Mørk bokhvete, gamma bestrålt, CE
Melladerm Plus, Polyfloral, ozinisert, CE

Vi ser av overstående at produktet, Medihoney Manuka, som spørsmålsstiller har spurt om er klassifisert som medisinsk honning og er sterilisert med gammastråling og skal derfor ikke inneholde noen clostridium botulinum sporer. I produsentens informasjon beskrives produktet som ineholdende 100 % antibakteriell medisinsk manukahonning, og at sårsalven med medisinsk manukahonning skaper et antibakterielt miljø som virker effektivt mot et bredt spekter av bakterier. Salven er klassifisert som medisinsk utstyr klasse II(2). En artikkel i UpToDate oppgir også at medisinsk klassifisert honning ikke innebærer noen risiko for botulisme hos spedbarn(3).

Spedbarnsbotulisme
Spedbarnsbotulisme forekommer dersom det inntas sporer fra clostridium botulinum f.eks gjennom kontaminert honning eller kamillete. Det spesielle miljøet i spedbarnets tarm gjør det mulig å produsere botulintoksinet(4). Medisinsk honning er gamma bestrålt og sporene er destruert. Steriliseringen og kontrollerte produksjonsprosedyrer sørger for at det ikke er toksiner/mikrober i produktet. Det betyr at honning til medisinsk bruk per definisjon ikke skal inneholde botulismesporer.

Honning i sårbehandling
Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) har en artikkel kalt Honning den ligger tilgjengelig på google(5). Artikkelen viser til flere postive effekter ved sårtilheling, men at det kreves mer robust forskning med større studier før man kan anbefale bruken. I en undersøkelse fra 2015 ble effekten av honning i behandling av brannsår sammenlignet med effekten av sølvbaserte antiseptiske midler. Det ble konkludert med at det så ut til at honning virket bedre. Honning inneholder enzymer og hydrogenperoksid som har potensiale til å bidra med raskere sårtilheling. NAFKAM konkluderer også med at det er trygt for voksne å smøre honning på huden.

Honning har siden gammelt av blitt brukt i behandlingen av sår. Det finnes således et langt kunnskapsgrunnlag for både effekt og sikkerhet ved bruken. Honning har en bredspektret antimikrobiell aktivitet grunnet sin høye osmolaritet og høye konsentrasjon av hydrogen peroksid. Medisinsk graderte honningprodukter er tilgjengelige som geler, pastaer, tilheftende alginater og kolloide bandasjer(6). UpToDate konkludere med at man ikke kan anbefale bruk av medisinsk honning som rutinebehandling på alle sår. Spesifikke sår som f.eks brannsår og spesifikke andre sår kan med fordel behandles med medisinsk honning, mens kronisk venøse sår virker ikke å få samme fordelaktige effekt(7). En systemisk oversikt studie som sammenlignet honningbandasjer med sølv sulfadiazine brukt som et antimikrobiell middel på brannsår forkortet honning helbredelses tiden med gjennomsnittlig 5.76 dager(8,9). Våre søk i databasen Natural Medicines styrker også inntrykket av at medisinsk honning kan ha effekt på visse typer sår og at denne bruken kan ansees som trygg(10). Vi vedlegger i mail til spørsmålsstiller artikkelen Honey in wound healing: An updated review publisert i PubMed januar 2021(11).

1. Hermanns R. Mateescu C et al. Defining the standards for medical grade honey. Journal of Apicultural Research, 2020.Vol. 59, No. 2, 125–135. Defining the standards for medical grade honey (tandfonline.com). Søkt 04.11.2022.
2. Apotek1.Medihoney antibakteriell medisinsk honning 50g. Medihoney antibakteriell medisinsk honning 50g - Apotek 1. Søkt 05.11.2022.
3. Spencer J. Abrams S et al. Common problems of breastfeeding and weaning. Topic 4996 Version 80.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/. Søkt 14.11.2022.
4. Norsk elektronisk legehåndbok. Botulisme. https://legehandboka.no/. Søkt 06.11.2022.
5. Bergli T. Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). Honning | NAFKAM. Søkt 12.11.2022.
6. Tirado D. Hudson N et al. Efficacy of medical grade honey against multidrug-resistant organisms of operational significance: part I. J Trauma Acute Care Surg. 2014 Sep;77(3 Suppl 2). Efficacy of medical grade honey against multidrug-resistant organisms of operational significance: part I - PubMed (nih.gov). Søkt 10.11.2022.
7. Armstrong D. Meyr A et al. Basic principles of wound management. Topic 15912 Version 38.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/. Søkt 12.11.2022.
8. Aziz Z Hassan B. The effects of honey compared to silver sulfadiazine for the treatment of burns: A systematic review of randomized controlled trials. Burns. 2017 Feb;43(1):50-57. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27576926/. Søkt 14.11.2022.
9. Tenehaus M.Rennenkampf et al. Topical agents and dressings for local burn wound care. Topic 13509 Version 33.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/. Søkt 12.11.2022.
10. Natural Medicines. Honeyy. https://naturalmedicines.therapeuticresearch.com/. Søkt 11.11.2022.
11. Tashkandi H. Honey in wound healing: An updated review. Open Life Sci. 2021; 16(1): 1091–1100. Honey in wound healing: An updated review - PMC (nih.gov). Søkt 14.11.2022.