Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Smertestillende, antibakterielle midler og antiemetika til kvinner som ammer



Fråga: På en gastrokirurgisk avdeling som har pasienter med f.eks. pankreatitt, gallestein, divertikulitt samt øvrige sykdommer i øvre abdomen, behandles ofte pasientene med smertestillende legemidler og antibiotika. Ikke sjelden kommer det inn kvinner som ammer, og sykepleier ønsker retningslinjer for behandling av disse. Hun spør hvilke smertestillende legemidler, antibiotika og antiemetika som kan gis til kvinner som ammer.

Svar: Innledning Kirurgiske pasienter har ofte behov for ulike antibiotika, analgetika og antiemetika i løpet av sitt opphold. Forsiktighet bør utvises hos ammende kvinner da legemiddel kan overføres via morsmelken til barnet. Små barn har en annen metabolisme- og eliminasjonskapasitet som gjør dem mer utsatt for å få uønskede effekter. Dette gjelder spesielt for de minste barna (1). I hvert enkelt tilfelle må det vurderes om mors legemiddelbruk er forenlig med amming, bl.a. ut i fra det enkelte legemiddelets dose, doseringshyppighet og forventet behandlingsvarighet. Dersom fullamming ikke er tilrådelig, kan delamming eller morsmelkerstatning være alternativ.

Smertestillende legemidler Paracetamol er førstevalg ved behov for smertestillende legemidler hos kvinner som ammer. NSAIDs med kort halveringstid (f.eks. ibuprofen) anses også å være trygt hos ammende (1). De kan imidlertid være mindre aktuelle for den pasientgruppen det spørres om pga. GI-toksisitet.

Opioidanalgetika bør brukes med forsiktighet hos ammende kvinner. De fleste opioider passerer over i morsmelk, og risiko for påvirkning av barnet øker trolig med økende dose og behandlingsvarighet. For opioider som omdannes til aktive metabolitter er det fare for akkumulering hos barnet, og de yngste barna har høyest risiko for dette (1).

Tramadol og kodein regnes som svakere opioider. Tramadol har en aktiv metabolitt, og ved langvarig bruk av dette legemiddelet hos mor er det risiko for akkumulering av den aktive metabolitten hos det diende barnet. Amming frarådes derfor ved langvarig bruk hos mor (2). Kodein metaboliseres til morfin i mindre mengder (ca. 7 %) via CYP2D6, og dette er sannsynligvis årsaken til kodeins smertestillende effekt. Risikoen ved bruk av enkeltdoser av kodein hos mor anses som liten for barnet, men ved gjentatt dosering bør barnet observeres med tanke på opioidbivirkninger. Se vår tidligere utredning for diskusjon av kodeinbruk i ammeperioden (3).

Blant de sterkere opioidene er spesielt morfin, oksykodon og ketobemidon aktuelle. Se referanse 3 for mer informasjon om de tre legemidlene. Små barn har redusert glukuronideringsevne, og halveringstiden for morfin er vesentlig økt hos nyfødte og små barn sammenliknet med eldre barn og voksne. Administrasjon av enkeltdoser hos mor anses som greit, men ved langtidsbruk vil det sannsynligvis være signifikante mengder av morfin og dets metabolitter i morsmelken, og det bør vises tilbakeholdenhet ved amming. Risikoen for diebarnet ved enkeltdoseringer av ketobemidon og oksykodon hos mor anses også som liten. Det anbefales individuell vurdering av om amming er tilrådelig dersom gjentatte doseringer er nødvendig. Dersom amming anses som tilrådelig, må barnet observeres for opioidbivirkninger (3).

Antibiotika I dette avsnittet har vi tatt med de antibiotika som vi anser som mest relevante for bruk på en gastrokirurgisk avdeling.

  • Penicilliner har liten overgang til morsmelk og kan trygt brukes av ammende (og gravide) kvinner (4).
  • Generelt ansees også cefalosporiner som trygge ved amming (og til gravide). Overgang til morsmelk er minimal. Imidlertid er det begrenset klinisk erfaring med nyere midler både ved graviditet og amming (5).
  • For makrolider foreligger det best dokumentasjon for erytromycin og klaritromycin. Dokumentasjonen er svakere for azitromycin, men risikoen for at barnet påvirkes er trolig lav ved terapeutiske doser (4,6).
  • Tetracykliner gjenfinnes i liten grad i morsmelk og kan brukes i kortere perioder av ammende (inntil 7 dager). Imidlertid er tetracykliner kontraindisert ved langvarig bruk grunnet risiko for misfarging av barnets tannemalje og påvirkning av barnets beinvekst (4).
  • Metronidazol går over i morsmelk i moderat til høy grad. Legemiddelet kan brukes i perorale doser på opptil 1,2 g/daglig i kortere perioder (< 2 uker). Barnet bør observeres for mulige bivirkninger som diaré og candidainfeksjon (4,7).
  • Aminoglykosidene gentamicin og tobramycin går i liten grad over i morsmelk og absorberes i svært liten grad fra barnets magetarmkanal. Risiko for påvirkning av barnet er lav, men det kan ikke utelukkes at legemiddelet kan påvirke barnets tarmflora og gi diaré. Gentamicin og tobramycin anses som forenlig med amming (8,9).
  • Trimetoprim-sulfa har liten overgang til morsmelk. Det kan som regel brukes av ammende, men ikke dersom barnet er prematurt og < 4 uker, har gulsott eller glukose-6-fosfatdehydrogenasesvikt (teoretisk risiko for hyperbilirubinemi) (4).
  • Karbohydratantibiotika som f.eks. klindamycin og vankomycin er ikke noe førstevalgspreparat til ammende, men kan brukes. Klindamycin har høy overgang til morsmelk, og barnet kan ha økt risiko for diaré. Det har vært rapportert ett tilfelle av blod i avføringen til et barn der mor ble behandlet med en kombinasjon av klindamycin og gentamicin (8). Overgangen for vankomycin til morsmelk er lav, og det er liten absorpsjon fra magetarmkanalen hos barnet. Risikoen for at barnet påvirkes anses som lav ved terapeutiske doser (10-12).
  • Fluorokinoloner som f.eks. ciprofloksacin er generelt ikke anbefalt ved amming, men kan brukes dersom nytte anses å oppveie risiko (13). Det bør da kun brukes over en kortere periode grunnet potensiell risiko for påvirkning av barnets tarmflora (14). Fargeforandring av tenner har vært rapportert i flere tilfeller. Pseudomembranøs kolitt har også vært rapportert (15). Behandling av pasienter med glukose-6-fosfatdehydrogenasesvikt (sjelden hos nord-europeere, men vanligere hos befolkningen i Afrika, rundt Middelhavet og i deler av Asia) bør skje på streng indikasjon, og med lavest mulig dose, grunnet risiko for hemolytisk anemi (14).

    Antiemetika I det følgende avsnitt er det tatt med de mest aktuelle legemidler som kan brukes i behandlingen av kvalme hos ammende kvinner. Andre behandlingsmuligheter finnes, men er ikke omtalt her.

    Metoklopramid kan brukes av ammende kvinner ved behov for kvalmestillende legemiddel, men også et førstegenerasjons antihistamin som prometazin kan brukes. Døsighet og irritabilitet er bivirkninger som har vært rapportert etter bruk av antihistaminer hos ammende mødre. Det vises til en tidligere RELIS-utredning (16) for mer informasjon. For ondansetron foreligger det lite humane data, men risikoen for barnet er sannsynligvis liten ved enkeltdoseringer hos mor (17,18).

    Referenser:
    1. RELIS database 2009; spm.nr. 1902, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no/database)
    2. RELIS database 2010; spm.nr. 2147, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no/database)
    3. RELIS database 2012; spm.nr. 1442, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database)
    4. Nasjonal veileder for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. 9. Behandling av gravide og ammende med antibiotika. http://www.helsebiblioteket.no/microsite/Antibiotikaretningslinjer/9+Beh.+av+gravide+og+ammende (26. april 2012).
    5. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L1.2.4 Cefalosporiner. http://www.legemiddelhandboka.no/ (27. april 2012).
    6. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Läkemedel och amning. Azitromycin. http://www.janusinfo.se/v/lakemedel-och-amning/ (27. april 2012).
    7. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Läkemedel och amning. Metronidazol. http://www.janusinfo.se/v/lakemedel-och-amning/ (27. april 2012).
    8. RELIS database 2010; spm.nr. 4752, RELIS Sør. (www.relis.no/database)
    9. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L1.2.9 Aminoglykosider. http://www.legemiddelhandboka.no/ (27. april 2012).
    10. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L1.2.10.2.1 Vankomycin. http://www.legemiddelhandboka.no/ (27. april 2012).
    11. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Läkemedel och amning. Vankomycin. http://www.janusinfo.se/v/lakemedel-och-amning/ (27. april 2012).
    12. Hale TW, editor. Medications and mothers milk: A manual of lactational pharmacology 2010; 14th ed.: 1039.
    13. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Läkemedel och amning. Ciprofloxacin. http://www.janusinfo.se/v/lakemedel-och-amning/ (27. april 2012).
    14. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L1.2.13.1 Fluorokinoloner. http://www.legemiddelhandboka.no/ (27. april 2012).
    15. Hale TW, editor. Medications and mothers milk: A manual of lactational pharmacology 2010; 14th ed.: 224-5.
    16. RELIS database 2007; spm.nr. 2329, RELIS Øst. (www.relis.no/database)
    17. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Läkemedel och amning. Ondansetron. http://www.janusinfo.se/v/lakemedel-och-amning/ (26. april 2012).
    18. Hale TW, editor. Medications and mothers milk: A manual of lactational pharmacology 2010; 14th ed.: 778-9.