Frågedatum: 2012-04-27

RELIS database 2012; id.nr. 1625, RELIS Sør-Øst

Smertestillende, antibakterielle midler og antiemetika til kvinner som ammer

Fråga: På en gastrokirurgisk avdeling som har pasienter med f.eks. pankreatitt, gallestein, divertikulitt samt øvrige sykdommer i øvre abdomen, behandles ofte pasientene med smertestillende legemidler og antibiotika. Ikke sjelden kommer det inn kvinner som ammer, og sykepleier ønsker retningslinjer for behandling av disse. Hun spør hvilke smertestillende legemidler, antibiotika og antiemetika som kan gis til kvinner som ammer.

Svar: Innledning Kirurgiske pasienter har ofte behov for ulike antibiotika, analgetika og antiemetika i løpet av sitt opphold. Forsiktighet bør utvises hos ammende kvinner da legemiddel kan overføres via morsmelken til barnet. Små barn har en annen metabolisme- og eliminasjonskapasitet som gjør dem mer utsatt for å få uønskede effekter. Dette gjelder spesielt for de minste barna (1). I hvert enkelt tilfelle må det vurderes om mors legemiddelbruk er forenlig med amming, bl.a. ut i fra det enkelte legemiddelets dose, doseringshyppighet og forventet behandlingsvarighet. Dersom fullamming ikke er tilrådelig, kan delamming eller morsmelkerstatning være alternativ.

Smertestillende legemidler Paracetamol er førstevalg ved behov for smertestillende legemidler hos kvinner som ammer. NSAIDs med kort halveringstid (f.eks. ibuprofen) anses også å være trygt hos ammende (1). De kan imidlertid være mindre aktuelle for den pasientgruppen det spørres om pga. GI-toksisitet.

Opioidanalgetika bør brukes med forsiktighet hos ammende kvinner. De fleste opioider passerer over i morsmelk, og risiko for påvirkning av barnet øker trolig med økende dose og behandlingsvarighet. For opioider som omdannes til aktive metabolitter er det fare for akkumulering hos barnet, og de yngste barna har høyest risiko for dette (1).

Tramadol og kodein regnes som svakere opioider. Tramadol har en aktiv metabolitt, og ved langvarig bruk av dette legemiddelet hos mor er det risiko for akkumulering av den aktive metabolitten hos det diende barnet. Amming frarådes derfor ved langvarig bruk hos mor (2). Kodein metaboliseres til morfin i mindre mengder (ca. 7 %) via CYP2D6, og dette er sannsynligvis årsaken til kodeins smertestillende effekt. Risikoen ved bruk av enkeltdoser av kodein hos mor anses som liten for barnet, men ved gjentatt dosering bør barnet observeres med tanke på opioidbivirkninger. Se vår tidligere utredning for diskusjon av kodeinbruk i ammeperioden (3).

Blant de sterkere opioidene er spesielt morfin, oksykodon og ketobemidon aktuelle. Se referanse 3 for mer informasjon om de tre legemidlene. Små barn har redusert glukuronideringsevne, og halveringstiden for morfin er vesentlig økt hos nyfødte og små barn sammenliknet med eldre barn og voksne. Administrasjon av enkeltdoser hos mor anses som greit, men ved langtidsbruk vil det sannsynligvis være signifikante mengder av morfin og dets metabolitter i morsmelken, og det bør vises tilbakeholdenhet ved amming. Risikoen for diebarnet ved enkeltdoseringer av ketobemidon og oksykodon hos mor anses også som liten. Det anbefales individuell vurdering av om amming er tilrådelig dersom gjentatte doseringer er nødvendig. Dersom amming anses som tilrådelig, må barnet observeres for opioidbivirkninger (3).

Antibiotika I dette avsnittet har vi tatt med de antibiotika som vi anser som mest relevante for bruk på en gastrokirurgisk avdeling.