Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


DHEA (dehydroepiandrosteron) for økt muskelstyrke og energi - effekt og sikkerhet



Fråga: Lege har blitt kontaktet av en mann i 30-årene, som har fått forskrevet DHEA 50 mg av annen lege, på indikasjon tretthet/redusert energinivå. Etter 1 mnd bruk oppgir min pasient effekt, med økt energi, og økt muskelmasse ved styrketrening 3 ganger per uke. Av bivirkninger angir han muligens økte palpitasjoner, som følelse av hyppigere ekstraslag, og kanskje økt hårtap. Pasienten ønsker at jeg undersøker foreliggende dokumentasjon på effekt og bivirkninger av preparatet.

Svar: Dehydroepiandrosteron (DHEA) er et steroidhormon som produseres i binyrebarken. Det omdannes til androgener og østrogener, men har ingen kjente direkte androgene eller østrogene effekter i seg selv. Endogene nivåer når toppen i 20-årene og avtar siden med ca 2 % årlig. Noe testosteron dannes altså ved perifer omdannelse av DHEA, men en artikkel i UpToDate skriver at studier ikke har vist økt serumkonsentrasjon av testosterone hos menn, men kun hos kvinner.

DHEA regnes som legemiddel i Norge, men er ikke vurdert av norske myndigheter, og har ikke markedsføringstillatelse. Derfor er det heller ikke gitt norske anbefalinger eller retningslinjer for bruken. I USA er preparatet ikke godkjent som legemiddel og selges som kosttilskudd, og blir i følge UpToDate markedsført i kroppsbyggermiljøer som et middel som skal gi økt muskelstyrke (1-5).

Dokumentasjon på effekt og bivirkninger av daglig inntak av DHEA
Dokumentasjonskravene til legemidler er strenge når det gjelder å dokumentere effekt og sikkerhet, men dette gjelder ikke for kosttilskudd, og DHEA har som nevnt over ikke møtt kravene som stilles i USA, hvor flere preparater har blitt avvist av amerikanske legemiddelmyndigheter (FDA). Det er derfor i all hovedsak mangelfull dokumentasjon når det gjelder eventuelle kliniske effekter og sikkerhet av eksogen tilførsel.

Vi har gjort oppdaterte søk om langtidseffekter og bivirkninger men finner at det fortsatt ikke finnes god dokumentasjon for om DHEA har noen plass i behandling av sykdomstilstander, eller som kosttilskudd for å gi økt muskelstyrke og «energi», og studiene som finnes er små og av eldre dato (3-5).

Tvetydig om DHEA har effekt, små studier
Det kliniske oppslagsverket UpToDate har skrevet noe om DHEA i flere artikler, enten som bruk i behandling av sykdomstilstander, eller til forbedring av idrettsprestasjoner (4, 5). Deres oppsummering er at resultater fra placebokontrollerte studier av DHEA gitt til friske menn har vært tvetydige. I en studie, der 40 trente menn ble gitt DHEA 100 mg daglig, var det ingen forskjell i muskelmasse mellom gruppen som fikk DHEA og placebo. I en randomisert overkryssningsstudie studie, der 9 menn og 10 kvinner ble randomsiert til DHEA eller placebo i 6 måneder, og deretter byttet gruppene til placebo/DHEA for 6 nye måneder, fant man at mennene, men ikke kvinnene, fikk noe økt styrke i knær og rygg som følge av DHEA-inntaket.

Det farmakologiske oppslagsverket Clinical Pharmacology skriver at det ikke finnes noen objektive, godt kontrollerte, større studier som kan gi et kunnskapsgrunnlag for å trekke konklusjoner om DHEA (“There is currently no objective, well-controlled, large-scale, scientific evidence to back claims that taking DHEA combats the signs or symptoms of aging, diabetes, neurologic disease, sexual dysfunction, or heart disease»). Videre skriver de at det ikke finnes evidens for en mulig anabol effekt av DHEA hos idrettsutøvere, men at de mulige, teoretiske effektene av DHEA som et anabolt steroid har gjort at det er forbudt i konkurranseidrett (1).

I en UpToDate-artikkel står det videre: “Exogenous DHEA intake. Dehydroepiandrosterone (DHEA) has been studied as a potential therapy for a number of disorders including adrenal insufficiency, depression, menopausal symptoms, fibromyalgia, and as a possible antiaging agent. However, the clinical benefits and safety of DHEA for any clinical indication is not well established. While DHEA is available by prescription only in most countries, in the United States, DHEA is widely available in stores that sell health foods and nutritional supplements. However, quality control (purity and potency) of these over-the-counter products has been shown to be quite poor”.

Bivirkninger
De bivirkninger som vanligst er registrert ved DHEA-inntak er hodepine, tretthet, akne og hirsuitisme, men også potensielt mer alvorlige bivirkninger som hjertearytmier og økt steroidhormonproduksjon kan oppstå hos enkeltindivider (1).

Dose
I oppslagsverket Micromedex er det oppgitt at når DHEA gis som “replacement therapy”, med intensjon om å oppnå fysiologiske nivåer tilsvarende unge voksne, bør dosen ikke overstige 50 mg daglig (3).

Referenser:
  1. Clinical Pharmacology database. Prasterone, Dehydroepiandrosterone, DHEA (Dietary Supplements).Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login. Sist oppdatert: 17. juli 2017.
  2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. T3.6 Mannlige gonadefunksjonsforstyrrelser. http://http://legemiddelhandboka.no/. (Sist oppdatert 12. oktober 2021).
  3. Micromedex® 2.0 (electronic version). Dehydroepiandrosterone (Drugdex System). www.helsebiblioteket.no (søk mai 2023).
  4. Chrousos, GP. Adrenal hyperandrogenism. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 30. juni 2022).
  5. Snyder, P. Use of androgens and other hormones by athletes. In: UpTODate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 31. mars 2022).