Interaksjoner mellom alkohol og sentralstimulerende
Fråga: Psykiater ønsker informasjon om potensielle interaksjoner mellom alkohol og metylfenidat/amfetaminer. Spørsmålsstiller har søkt noe selv, men vil gjerne at vi gjør et oppdatert søk. Psykiateren har flere unge pasienter som får sentralstimulerende og som lurer på hvor mye alkohol de kan drikke. Kan det være en idé at disse pasientene ikke tar medisiner de dagene de vet at de skal drikke akohol?
Sammanfattning: Det er kjent at alkohol kan interagere med sentralstimulerende legemidler, slik som metylfenidat og amfetaminer. Generelt er det derfor anbefalt at pasienter som bruker slike legemidler har et begrenset/måteholdent inntak av alkohol. Det er likevel viktig å gjøre individuelle vurderinger rundt hvilke konkrete råd som gis til den enkelte pasient rundt problemstillingen, både når det gjelder mengde alkohol som kan inntas og om det kan være aktuelt å avstå fra ADHD-legemidler de dagene de skal drikke.
Svar: Det er kjent at alkohol potensielt kan interagere med legemidler som virker på sentralnervesystemet, slik som blant annet metylfenidat og amfetaminer. Flere kilder anbefaler derfor å utvise forsiktighet med inntak av alkohol ved bruk av slike sentralstimulerende midler, og enten avstå fra eller begrense alkoholinntaket (1-4).
Informasjon om interaksjonsrisiko
Samtidig bruk av alkohol og metylfenidat kan potensielt forsterke CNS-bivirkninger av metylfenidat. Inntak av drikke med høy alkoholprosent er vist å kanskje kunne medføre en raskere frisetting av metylfenidatformuleringer med modifisert frisetting, noe som blant annet kan medføre høyere maksimal serumkonsentrasjon og økt grad av absorbsjon (3).
Etanol kan også forsterke uheldige kardiovaskulrære effekter av amfetaminer, noe RELIS har skrevet mer om i en tidligere utredning (1).
For mer informasjon om interaksjonsrisikoen mellom sentralstimulerende og alkohol, henviser vi til en tidligere RELIS-utredning om problemstillingen (1, vedlagt).
Generelle råd om håndtering
Den amerikanske kilden UpTodate gir generelle råd om inntak av alkohol hos pasienter som bruker sentralstimulerende legemidler mot ADHD. Forfatterne av denne UpToDate-artikkelen anbefaler blant annet at pasienter som bruker sentralstimulerende midler kun drikker én eller to alkoholenheter etter at den forventede terapeutiske effekten av det sentralstimulerende legemidlet har gått ut, for eksempel om kvelden etter å ha tatt sentralstimulerende medisin om morgenen.
Denne anbefalingen er formulertpå følgende måte:
"Counseling on low-risk and risky alcohol use: We caution individuals treated with stimulants for ADHD about simultaneous consumption of alcohol and stimulants. We recommend these individuals limit their alcohol use to one to two drinks after the expected therapeutic effects of the simulant have likely ended (ie, in the evening after morning stimulant administration). Prior use of alcohol may have clinically significant interactions with a number of subsequently administered stimulant drugs, including methylphenidate and effects on the medications’ pharmacokinetic and/or pharmacodynamic properties through the production of new psychoactive metabolites" (2).
Norsk elektronisk legehåndbok har en egen artikkel om interaksjoner mellom alkohol og legemidler generelt der de blant annet oppgir at: "Inntak av én standardenhet alkohol (en liten flaske øl, et glass vin eller en drink brennevin) gir sjelden alkoholkonsentrasjoner i blod høyere enn 0,3, og alkoholkonsentrasjonen vil ikke stige over dette dersom det går to timer mellom hver gang man starter inntak av en standardenhet alkohol. Det er rapportert svært få vesentlige interaksjoner med alkohol ved så pass lave alkoholnivåer" (5).
Individuelle forskjeller
NEL påpeker også at det i ulike studier på interaksjoner mellom legemidler og alkohol er sett individuelle variasjoner av interaksjonseffektene, både når det gjelder farmakokinetikk og farmakodynamikk. Det er holdepunkter for at både inter- og intrapersonvariabler kan ha betydning for om en gitt person skal oppleve en alkohol-legemiddel-interaksjon (5).
Individuelle vurderinger og råd
I henvendelsen spørres det spesifikt om det kan være en idé å ikke ta medisiner de dagene de skal drikke. I utgangspunktet vil dette tenkes å være en hensiktsmessig strategi for å minimere interaksjonsrisikoen. Samtidig vil ulike pasienter kunne ha ulike utfordringer, både med sin ADHD og alkoholforbruk. Noen er vant med medikamentpauser i sin behandling av ADHD. For andre kan det derimot være utfordrende å avstå fra å ta ADHD-legemidler som vanlig, noe som igjen kan tenkes å potensere risikoadferd relatert til alkoholinntak. Det er derfor vanskelig å gi et enkelt svar som vil gjelde for alle på dette spørsmålet.
Hvilke konkrete råd som bør gis rundt alkoholbruk og ADHD-behandling er noe som må vurderes individuelt hos den enkelte pasient. Det er viktig at pasienter som bruker sentralstimulerende gjøres kjent med interaksjonsrisikoen som foreligger og hvilke generelle begrensninger dette medfører for alkoholinntak. Videre råd rundt alkoholinntak bør i tillegg vurderes ut fra hvordan pasienten selv responderer på alkoholinntak og/eller eventuell pause fra legemidlet samt andre relevante aspekter som kan være av betydning.
Referenser:- RELIS database 2018; spm.nr. 10487, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
- Brent D, Bukstein O et al. Management of attention deficit hyperactivity disorder in adults. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 1. februar 2023).
- Micromedex® 2.0 (online). Drug Interactions. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 22. juni 2023).
- Anderson LA. ADHD Medications and Alcohol Interactions. https://www.drugs.com/article/adhd-medication-alcohol.html (Sist oppdatert: 12. mars 2022).
- Norsk elektronisk legehåndbok. Interaksjoner mellom legemidler og alkohol. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 8. juli 2019).