Er det registrert leukocytoklastisk vaskulitt ved bruk av mirabegron?
Fråga: Pasient som tidligere har reagert med leukocytoklastisk vaskulitt som bivirkning av NSAID har nå blitt anbefalt Betmiga (mirabegron) grunnet stressinkontinens. Ifølge Felleskatalogen kan Betmiga en sjelden gang gi leukocytoklastisk vaskulitt som bivirkning. Pasienten er derfor bekymret og hun har valgt å ikke starte Betmiga. Lege spør om det er rapportert leukocytoklastisk vaskulitt som bivirkning av mirabegron? Med tanke på at pasienten tidligere har fått utløst leukocytoklastisk vaskulitt ved bruk av NSAID, kan en forvente kryssreaksjon ved eventuell bruk av mirabegron?
Svar: I preparatomtalen (SPC) til Betmiga blir leukocytoklastisk vaskulitt (LCV) angitt som en sjelden (= 1/10,000 til < 1/1,000) bivirkning. I oppslagsverket Clinical Pharmacology blir LCV nevnt som en av flere dermatologiske bivirkninger som er rapportert hos mindre enn 1 % av voksne pasienter som fikk mirabegron i kliniske studier (2).
Ved søk i WHO sin database for spontanrapporterte bivirkninger finner vi to rapporter på mirabegron og leukocytoklastisk vaskulitt, en rapport fra Norge og en fra Spania (*). Rapportene gjelder to eldre kvinner (70- og 90-årene) som ble behandlet med Betmiga 50 mg x 1. For den ene pasienten blir det oppgitt debut av symptomer ca. 1 måned etter oppstart av behandlingen. For den andre pasienten er det ikke angitt nøyaktig når i behandlingsløpet symptomene oppsto, men det var i hvert fall innen seks måneder fra oppstart (3).
Vi finner ikke relevant litteratur som omtaler risiko for ny episode med LCV ved bruk av mirabegron dersom man allerede har reagert med dette ved bruk av NSAID. LCV kan i noen tilfeller være allergisk betinget, men også idiopatisk/ikke-allergisk. I enkelte kasusrapporter på pasienter med ikke-allergisk, men idiopatisk LCV uten annen organaffeksjon bortsett fra hud, blir det angitt at pasientene har blitt re-eksponert for antatt utløsende legemiddel uten da å få LCV på ny (4). Vi kjenner ikke etiopatogenesen til LCV hos den aktuelle pasienten, eller om en med sikkerhet kan si at episoden med LCV faktisk ble utløst av NSAID og ikke eventuell annen samtidig komborbiditet (som for eksempel infeksjon eller revmatisk sykdom).
Vurdering
Om den aktuelle pasienten vil tolerere bruk av mirabegron uten bivirkninger som LCV er vanskelig å si sikkert. Dersom det finnes behandlingsalternativer til mirabegron som kan være aktuelle å anvende, og som ikke har vaskulitt som bivirkning, kan det være nærliggende å forsøke dette i stedet.
(*) Rapportene i WHO-databasen er spontanrapporter som kommer fra vanlig klinisk bruk av legemidlet. Det er en kjent (stor) underrapportering til dette systemet og meldingene kan ikke alene brukes til å konkludere om årsakssammenheng eller til å angi frekvens av en bivirkning, siden man ikke kjenner til hvor mange hendelser som ikke er blitt rapportert. Pasientene kan videre ha brukt andre (utløsende) legemidler eller det kan være andre forhold av betydning for hendelsesforløpet.
Referenser:- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Monografi. https://www.legemiddelsok.no/ (Lest: 05. september 2023).
- Clinical Pharmacology database. Mirabegron. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Sist oppdatert: 29. mars 2023).
- Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 05. september 2023).
- Altomare M, Jaulent C et al. Drug-induced cutaneous leukocytoclastic vasculitis: a series of 5 cases. World Allergy Organization Journal (2020) 13:100137. https://www.worldallergyorganizationjournal.org/article/S1939-4551(20)30147-2/pdf