Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Effekt av zonisamid ved tvangslidelser



Fråga: Lege spør om Zonegran (zonisamid) kan ha effekt på tvangslidelse. Bakgrunnen er at vedkommende kjenner til en pasient med tvangslidelse som ble bedre under behandling med zonisamid. Legen har funnet en artikkel om dette: Wang HR, Woo YS, Bahk WM. Potential role of anticonvulsants in the treatment of obsessive-compulsive and related disorders. Psychiatry Clin Neurosci 2014; 68 (10): 723-32.

Sammanfattning: Det er begrenset med dokumentasjon for effekt av antiepileptika på tvangslidelser og den dokumentasjonen som finnes gjelder tilleggsbehandling til et SSRI. Vi har ikke funnet dokumentasjon for bruk av zonisamid.
En foreslått mekanisme gjelder effekter på glutaminerg transmisjon. GABA-modulatorer er nevnt som et alternativ i UpToDate når pasienter med tvangslidelse trenger tilleggsbehandling, men andre terapialternativer er anbefalt å prøve først. Basert på dette kan det ikke utelukkes at enkelte kan oppleve bedring av tvangslidelse under behandling med denne typen legemidler. Samtidig er det også rapportert om forverring av tvangslidelse ved behandling med antiepileptika.

Svar: Zonegran inneholder zonisamid, som brukes i behandling av epilepsi. Ved søk i flere databaser finner vi ikke informasjon om bruk av zonisamid ved tvangslidelser (1-3). Søk i Pubmed med søkeord zonisamide og obsessive compulsive disorder har heller ikke gitt relevante resultater, utover en artikkel med referanse til en kasuistikk om tvangslidelse i forbindelse med epilepsibehandling med zonisamid (4).

Artikkelen som ble oversendt er fra 2014 og er en gjennomgang av studier med antiepileptika i behandling av tvangslidelser. Forfatterne har inkludert 10 relativt små studier, der 6 studier gjelder tvangslidelse og 4 studier gjelder dysmorfofobi, trikotillomani eller hudplukkingslidelse. I disse studiene var lamotrigin, pregabalin/gabapentin, topiramat og levetiracetam gitt som tillegg til annen behandling, primært et SSRI. De fleste studiene var åpne, dvs. ikke dobbelt blinde. Ingen av studiene gjaldt tilleggsbehandling med zonisamid. Forfatterne beskriver det teoretiske rasjonalet for en mulig effekt av antiepileptika og viser til effekter på glutaminerg nevrotransmisjon, og skriver at dette systemet kan ha betydning for patofysiologen ved tvangslidelser. De kommenterer at det er begrenset dokumentasjon for effekten av antiepileptika ved tvangslidelser.

Vi har søkt i PubMed etter nyere studier eller oversikter om bruk av antiepileptika ved tvangslidelser, men ikke funnet vesentlig ny informasjon. Vi har ikke funnet studier av zonisamid på denne indikasjonen.

Tilleggsbehandling med et GABA-modulerende legemiddel er nevnt i behandlingsretningslinjene i UpToDate for pasienter som fortsatt har symptomer etter optimalisering av SSRI-dose og adferdsterapi. Det oppgis at det primært forsøkes tilleggsbehandling med antipsykotika, men at GABA-modulatorer kan være et alternativ ved manglende respons (5).
Bruk av antiepileptika er ikke nevnt i behandlingsanbefalingene i BMJ Best Practice (6).

En oversikt publisert i 2022 omhandler tvangslidelse som en mulig bivirkning av antiepileptika og gjennomgår kliniske studier, epidemiologiske studier og kasuistikker (4). Forfatterne kommenterer at samtidig epilepsi og tvangslidelse eller stemningslidelse er vanlig, og at årsakssammenhenger derfor kan være vanskelig å avklare. Funnene tydet på en mulig sammenheng mellom bruk av antiepileptika og forekomst av tvangslidelse og/eller tics hos noen pasienter. For topiramat fant man en mulig positiv effekt på tvangslidelse. Det er også rapporter om en positiv effekt av lamotrigin, som imidlertid også har vært assosiert med forverringer. Det var svært varierende datagrunnlag for de forskjellige antiepileptika og for zonisamid er det bare referert til en enkelt kasuistikk der en pasient etter lengre tids behandling fikk tvangssymptomer som bedret seg ved reduksjon av dosen.

Referenser:
  1. Clinical Pharmacology database. Zonisamide. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Sist oppdatert: 7. august 2023).
  2. Merative Micromedex® (online). Zonisamide (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sett: 19. desember 2023).
  3. Clinical trials. www.clinicaltrials.gov (Søkt 17. desember 2023).
  4. Doobay M, Sharma V, Eccles H. Antiseizure medication-induced obsessive-compulsive disorder and tic disorder: a pragmatic review. Exp Rev Neurother 2022; 8: 721-31.
  5. Saxena S. Management of obsessive-compulsive disorder in adults. Version 20.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 7. august 2023).
  6. Obsessive-compulsive disorder. In: BMJ Best Practice. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 22. juli 2022).