Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Probiotika og graviditet



Fråga: Pasient som bruker probiotika/melkesyrebakterier i styrke 50 mrd. bakterier daglig mot IBS. Hun er nå gravid i uke 6, og spør om dette kan være skadelig for fosteret.

Sammanfattning: Vi har ikke funnet holdepunkter for at probiotika som inneholder laktobasiller eller bifidobakterier kan være skadelig for fosteret. Vi anbefaler å følge dosering som er angitt på pakningen.

Svar: Probiotika er en spesiell type levende mikroorganismer (vanligvis bakterier) som er en naturlig del av tarmen (1). Melkesyrebakterier er den største gruppen av probiotiske bakterier i tarmen; blant disse hører blant annet laktobasiller. Den nest største gruppen probiotika er bifidobakterier, som tidligere ble klassifisert som melkesyrebakterier (2,3). Det er laktobasiller og bifidobakterier som det er gjort mest forskning på, også når det gjelder bruk under graviditet. Det finnes forskjellige slekter, arter, underarter og stammer av probiotika som alle kan ha ulike egenskaper (4a). Dette bidrar til at forskning på probiotika er utfordrende.

Probiotika er kosttilskudd
Probiotika/melkesyrebakterier regnes som kosttilskudd, som er et område som forvaltes av Mattilsynet. Kosttilskudd har, i motsetning til legemidler, ingen forhåndsgodkjenning. Det er virksomheten som produserer, importerer og eller omsetter kosttilskuddet som selv har ansvar for at produktene er produsert, omsatt, merket og markedsført i tråd med gjeldende regelverk, og at de ikke er helsefarlige for forbrukeren når de inntas ved anbefalt døgndose (5).

Risikovurdering - bruk av probiotika i graviditet
I tilfeller der Mattilsynet ønsker en vurdering av risiko av forhold som kan ha betydning for helsemessig trygg mat, kan Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) få dette på oppdrag. Når det gjelder vurdering av sikkerhet av probiotika, har VKM gjort dette i forhold til bruk til kritisk syke pasienter og ved tilsetning av ulike probiotiske stammer i barnegrøt/mat og morsmelkerstatning (under utredning), men det er ikke vurdert bruk av probiotika under graviditet (1).

Det svenske mattilsynet har vurdert nytte og risiko ved bruk av probiotika under graviditet. De konkluderer med at det basert på dagens kunnskap er indikasjoner, men ikke tilstrekkelig vitenskapelig støtte, for at tilskudd av probiotiske mikroorganismer under svangerskapet kan redusere risikoen for ulike svangerskapskomplikasjoner og mastitt. Inntak av probiotiske mikroorganismer under graviditet og amming anses som trygt for friske kvinner og i forlengelsen også for barnet. De fant ingen publiserte rapporter fra kliniske studier på gravide og nyfødte om at inntak av probiotika forårsaker alvorlige uheldige helseeffekter. Det presiseres at kunnskapen er begrenset til laktobasiller og bifidobakterier, og at andre probiotika ikke har blitt vurdert på samme måte i systematiske oversiktsartikler/metaanalyser på bruk under graviditet og amming (6).

Andre kilder vi har konsultert er mer forsiktig i sine råd om bruk av probiotika under graviditet (4a,7). Bakgrunnen for dette er at en metaanalyse og systematisk oversiktsartikkel fra Cochrane fant en økt risiko for pre-eklampsi hos gravide som fikk probiotika. Målet med studien var å undersøke om bruk av probiotika alene eller i kombinasjon med farmakologisk eller ikke-farmakologisk intervensjon kan forebygge svangerskapsdiabetes. Det ble ikke funnet at probiotika forebygget svangerskapsdiabetes. Som følge av en nytte/risikovurdering oppfordret derfor forfatterne til forsiktighet ved bruk av probiotika under graviditet (8). Konklusjonen fra Cochrane er kritisert for at advarselen er for generell da populasjonen som ble undersøkt var overvektig. Overvekt er også en kjent risikofaktor for preeklampsi. Dessuten var preeklampsi ikke det primære utfallet i studiene. Det er derfor mulig at gruppene som ble sammenlignet ikke er like med tanke på risikofaktorer for preeklampsi (9). I etterkant av Cochrane-artikkelen har The Medicines Adverse Reactions Committee (MARC) på New Zealand hatt en grundig gjennomgang av tilgjengelig vitenskapelig informasjon på en mulig assosiasjon mellom tilskudd av probiotika og preeklampsi (10), og konkludert med at dataene som foreligger per i dag ikke støtter en plausibel årsakssammenheng mellom probiotika og økt risiko for svangerskapsforgiftning (11).

Dosering
Dosering kan variere stort, og kan være avhengig av hvilke mikroorganismer og sammensetningen av disse tilskuddet inneholder (4a). Som et eksempel, angir databasen Natural Medicines at bakterien Lacticaseibacillus casei oftest blir brukt alene eller i kombinasjon med andre probiotika i doser på 100 millioner til 100 mrd. CFU (colony forming units) daglig i opp til tre måneder (4b). Vi anbefaler at man følger doseringsanvisningen til produktet.

Unngå bruk av urtebaserte kosttilskudd med probiotika
Det finnes noen produkter som i tillegg til probiotika også er tilsatt flere andre ingredienser, som for eksempel ulike typer urter. Siden vi anbefaler at man som gravid generelt unngår bruk av urtebaserte kosttilskudd (12), mener vi det er tryggest å velge er produkt som kun inneholder probiotika.

Referenser:
  1. Mattilsynet. Probiotika til barn under ett år. https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/naeringsmidler-til-saerskilte-grupper/probiotika-til-barn-under-ett-ar (Publisert: 27. september 2023).
  2. Norsk elektronisk legehåndbok. Probiotika. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 19. oktober 2021).
  3. Sirevåg R. Probiotika. Store medisinske leksikon. https://sml.snl.no/probiotika (Sett: 29. januar 2024).
  4. Natural Medicines. (a) Probiotics, (b) Lacticaseibacillus casei. https://naturalmedicines.therapeuticresearch.com/ (Sett: 29. januar 2024).
  5. Mattilsynet. Veileder om kosttilskudd. https://www.mattilsynet.no/veiledere (Publisert: februar 2023).
  6. Livsmedelsverket. Rosengren, Å. 2020. L – 2020 nr 10: Risker och nyttor med probiotiska bakterier under graviditet och amning. Livsmedelsverkets rapportserie. Uppsala.
  7. Gardner CD. Nutrition in pregnancy: Dietary requirements and supplements. Version 135.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 3. januar 2024).
  8. Davidson SJ, Barrett HL et al. Probiotics for preventing gestational diabetes. Cochrane Database Syst Rev 2021; 19:4(4):CD009951. doi: 10.1002/14651858.CD009951.pub3.
  9. Merenstein, D. Collado MC. Can Probiotics Cause Harm? The example of pregnancy. The International Scientific Association for Probiotics and Prebiotics. https://isappscience.org/ (Publisert: 18. juli 2022).
  10. New Zealand Medicines and Medical Device Safety Authority. MARC Reports: 3.2.2. Probiotics and pre-eclampsia. https://www.medsafe.govt.nz/committees/marc/reports/193-Probiotics-and-pre-eclampsia.pdf (Publisert: 9. mars 2023).
  11. Medsafe. MARC’s remarks: March 2023 meeting. Prescriber Update: 44(2): 37. https://www.medsafe.govt.nz (Publisert: juni 2023).
  12. Nergård CS, Roland PDH. Hvordan gi råd om bruk av plantebaserte produkter? Nor Farmaceut Tidsskr 2019; 127(8): 31-3.