Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Indikasjon for behandling av asymptomatisk høy urinsyre



Fråga: Jeg lurer på om det er indikasjon for å behandle høy plasma-urinsyre (> øvre referansegrense) hvis pasienten ikke har plager/andre risikofaktorer? Jeg ser isolert høy urinsyre hos hos enkelte pasienter med for eksempel hypertensjon.

Svar: Asymptomatisk hyperurikemi er forhøyet serum-urinsyre (også kalt serum-urat), men uten tegn eller symptomer på sykdom som følge av krystalldannelse. Det amerikansk oppslagsverket UpToDate og Norsk elektronisk legehandbok (NEL) oppgir at 70-80% av pasienter med asymptomatisk forhøyet urinsyre aldri utvikler urinsyregikt, hyperurikemisk nefropati eller nefrolithiasis (1, 2). NEL oppgir at insidensen øker med urinsyrenivået og at for pasienter med urinsyrekonsentrasjon over 540 µmol/L er femårsrisikoen 22% (2).

I tillegg til å være årsak til krystalldannelse, er høy urinsyre klart assosiert med en rekke tilstander, blant annet fedme, redusert glukosetoleranse, hypertensjon, preeklampsi, nyresykdommer og kardiovaskulære sykdommer (1-3). En klar årsaksmekanisme mellom høy urinsyre og disse lidelsene er imidlertid ikke fastslått (1), men forhøyet serum urinsyre er prediktiv for utvikling av hypertensjon (2) og omtrent hver fjerde pasient med ubehandlet hypertensjon har forhøyet urinsyrenivå og hver annen pasient med hypertensjon blant de som behandles med diuretika (2).

Årsaker til høy urinsyre (1-3)
Høye verdier av urinsyre skyldes økt produksjon og/eller redusert utskillelse via nyrene. De aller fleste tilfeller av høy urinsyre skyldes nedsatt utskillelsesevne i nyrene.

Nasjonal metodebok for biokjemi beskriver følgende årsaker til økt produksjon og redusert utskillelse: Årsaker til økt produksjon: Stort vevshenfall, høyt inntak av puriner, økt nukleinsyremetabolisme som ved psoriasis, myeloproliferative sykdommer, sekundær polycytemi, karsinomatose, kronisk hemolytisk anemi, cytostatikabehandling, alkoholmisbruk og metabolske forstyrrelser. Hvis høy urinsyre skyldes økt produksjon, kan det blant annet gi økt risiko for dannelse av uratsteiner. Årsaker til redusert utskillelse: Idiopatisk, legemidler (tiazider, salisylat i lave doser), kronisk nyresvikt, ketoacidose, laktacidose, preeklampsi, hyperkalsemi, alkoholmisbruk (via laktacidose og ketoacidose), blyforgiftning. Ved kronisk nyresvikt stiger urinsyre som regel ikke før p-kreatinin kommer opp i 300–400 µmol/L.

Behandling ved unormalt prøvesvar?
Vi finner ikke noen anbefaling om å behandle asymptomatisk høy urinsyre i norske oppslagsverk. Sett opp mot at 70-80 % ikke utvikler urinsyregikt eller nefropati/nefrolithiasis, synes det fornuftig å avstå fra behandling.

Enkelte legemidler (tiazider, slynge-diuretika, ciclosporin, salisylat i lave doser) kan gi høy urinsyre. Slike legemidler kan eventuelt vurderes erstattet med andre. Dette kan være spesielt viktig hos pasienter med høy risiko for sykdommer som ofte er assosiert med hyperurikemi, slik som hypertensjon, kronisk nyresykdom og iskemisk hjertesykdom (1). Losartan (Cozaar m flere) har en lett urikosurisk effekt (øker den renale utskillelsen av urinsyre) og kan være et passende medikamentvalg for pasienter med samtidig hypertensjon. Sammenliknet med andre statiner har atorvastatin noe urinsyresenkende effekt (4).

Vi vil til slutt kort nevne at UpToDate skriver at pasienter som vurderes å ha spesielt høy risiko for urinsyregikt eller urolitiasis likevel kan ha nytte av antihyperurikemisk behandling (1).

Referenser:
  1. Mount DB. Asymptomatic hyperuicemia. In: UpToDate. www.helsebiblioteket.no (Sist oppdatert 11. April 2023).
  2. Norsk elektronisk legehandbok. Urinsyregikt. https://legehandboka.no/
  3. Nasjonal metodebok i biokjemi. P-Urat. Versjon 2.3. www.metodebok.no. (Sist oppdatert: 14.12.2021).
  4. Uhlig T, Liff MH et al. Urinsyregikt (arthritis urica). Versjon 1.1. Metodebok i revmatologi. Sist opdatert 7. september 2022.