Ondansetron vs. metoklopramid ved cytostatikabehandling
Fråga: Hva er forskjellen på Zofran og Afipran? Hva er grunnen til at pasienter som gjennomgår cellegiftbehandling kun skal ta Zofran de første dagene etter en cytostatikakur og går så over til Afipran? Er det prisen? Spørsmål fra sykepleier.
Svar: Viser til spørsmålet ditt angående forskjell mellom Zofran og Afipran, samt årsak til bytte fra Zofran til Afipran.
Forskjell i virkemekanisme (forenklet fremstilling) Det er stor forskjell på virkemåten til Zofran (ondansetron) og Afipran (metoklopramid), og legemidlene tilhører forskjellige legemiddelklasser. Virkestoffet ondansetron i Zofran er en selektiv serotoninreseptorantagonist. De kvalmestillende effektene utøves ved at legemiddelet blokkerer 5-HT3-reseptorer både sentralt og perifert, det vil si både i et område i hjernestammen som kalles kjemoreseptortriggersonen og i tarmen (1a,2a). Ondansetron og andre serotoninreseptorantagonister er generelt godt tolerert og forbundet med færre bivirkninger enn eldre legemidler (3), slik som metoklopramid.
Metoklopramid er derimot klassifisert som en dopaminagonist (D2-agonist), men legemiddelets virkningsmekanisme er kompleks. Antiemetiske effekter av metoklopramid skyldes hovedsakelig at legemiddelet blokkerer D2-reseptorene og at legemiddelet gir økt motilitet i tarmen. D2-reseptorene finnes blant annet i tarmen og i kjemoreseptortriggersonen i hjernestammen. Metoklopramid har imidlertid også svak blokkerende effekt på 5-HT3-reseptorene (1b,2b).
Årsak til kvalmeregime
Vi kan ikke vite sikkert hva som er bakgrunnen for legemiddelvalget i dette tilfellet. Regimet med å bytte fra ondansetron til metoklopramid etter få dager, skyldes likevel trolig at legemidler av typen serotoninreseptorantagonister (5-HT3) har vist best effekt på den initiale kvalmen som oppstår rett etter cytostatikabehandling (1a,3-5). Effekten på forsinket kvalme utover to til tre døgn er derimot generelt mindre overbevisende.
I retningslinjen Kjemoterapiindusert kvalme og oppkast - medikamentell behandling i eHåndboken til OUS (5) er det oppgitt følgende:
"Akutt kvalme oppstår fra minutter til timer etter administrert kur og forsvinner som regel innen de første 24 timene. Akutt kvalme når ofte en topp rundt 5-6 timer etter kur.
Forsinket kvalme oppstår etter 24 timer og kan vare i flere dager eller uker.
Det er sannsynligvis ulike årsaksmekanismer bak akutt og forsinket kvalme, relatert til ulike signalveier og reseptorsystemer. Derfor er kombinasjonsbehandling med antiemetika viktig. F.eks. virker serotonin reseptorantagonister (5-HT3 RA) effektivt på akutt kvalme, men har liten effekt mot forsinket kvalme."
Videre:
"Prinsippene for behandling av forsinket kvalme og oppkast er de samme som for gjennombruddskvalme. Følgende medikamenter har vist seg å gi best effekt på forsinket kvalme: NK1 reseptorantagonister, kortikosteroider, olanzapin og metoklopramid."
Vi legger ved lenke til denne retningslinjen i eHåndboken (5, vedlagt).
Prisen er også forskjellig (ondansetron er klart dyrere enn metoklopramid), men dette er neppe årsaken til legemiddelvalget når indikasjonen er kvalme etter cytostatikabehandling.
Referenser:- Micromedex® 2.0 (online). a) Ondansetron, b) Metoclopramide (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 29. februar 2024).
- Clinical Pharmacology database. a) Ondansetron, b) Metoclopramide. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Søk: 29. februar 2024).
- Norsk legemiddelhåndbok. L19.1 Serotoninantagonister. https://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 14. desember.2015).
- Hesketh PJ. Prevention of chemotherapy-induced nausea and vomiting in adults. Version 122.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 5. oktober 2022). -
- eHåndbok OUS. Kjemoterapiindusert kvalme og oppkast - medikamentell behandling. https://ehandboken.ous-hf.no (Søk: 28. februar 2024).